Møte m/psykiatri team vel overstått!

En «liten» Line, full av redsel, tråkket frem og tilbake på gulvet. Gruet meg kjempe masse til å møte denne nye damen. Hva ville hun snakke om, hvordan ville hun være, hvordan ville jeg være, hva ville jeg klare å fortelle, hva kom mamma til å si?
Mange spørsmål som kvernet inni hodet mitt, før klokken slo 11. Jeg hørte en bil kom, det tråkket ned i grusen, og banket på. En dame med et snilt ansikt stod å smilte da jeg åpnet døren. Yes, tenkte jeg. Dette kan jeg like.

Vi satte oss ned ved bordet. Og som alle psyk-folk gjør, tar de frem penn og papir. Hun hadde også med seg et journalnotat, som hun gikk etter.

Samtalen gikk veldig lett, selvom jeg ikke klarte å svare på alle spørsmåla, svarte jeg på en del, og mamma hjalp meg mye. Jeg følte meg lettet, og ble bare lettere og lettere etterhvert som samtalen gikk. Tenkte inni meg at dette kommer til å bli bra!

Jeg fikk en oppgave til neste gang: Skaffe meg en slags kalender-dagbok, hvor jeg kan skrive ned alle avtaler, siden jeg har så mange avtaler fremover. Så kom jeg ned til bokhandelen, og neidaaa, der hadde de ikke flere igjen, og det var tomt på lageret. Jippi! *himle med øya*

Konklusjon: Det første møtet gikk kjempe bra, og jeg gleder meg til vi blir bedre kjent med hverandre, for da kommer ting til å gå mye lettere.

Neste møte er fredag om en uke, men da har jeg flyttet, så da kommer hun til den nye leiligheten min! :))  Dette kommer til å bli bra!!

5 kommentarer til Møte m/psykiatri team vel overstått!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

TOTALT BESØKENDE
På Lineffs.com ~
Denne måneden ~
Denne uken ~
I dag ~
Online nå ~
Peach & Meg
- bilde kommer senere -
♥ The forbidden candy is the sweetest. ♥

Jeg smiler aldri mer, enn når jeg har det som værst.
Merker på en arm,
som kart over et liv ,
du selv har valgt å leve,
i svart hvitt- negativ.

Skalpell, barberblad, kniv ,
speilbit, glass og salt
redskaper til smerte,
som en lydløs straff for alt.

Dine pinsler er private,
det synes du å mene,
men jeg vil så gjerne hjelpe,
så du slipper gå alene.

Presset fra en selv,
er den tyngste bør å bære,
håp og tusen drømmer drømt,
om alt du ønsket være.

Men hør meg, kjære søster,
på det jeg har å si,
du trenger ikke streve,
for du er alt du vil bli .

Det er knivens skarphet,
som gjør dronningen til narr ,
for du har all verdens styrke ,
men du bruker den på arr.