tunge dager..

Jeg har hatt noen veldig tunge dager, hvor jeg ikke har orket kontakt fra andre mennesker. Kun familie og de på jobb. Føler jeg må gå på jobb, selvom jeg er kjempe dårlig, jeg har jo vært så mye borte. Jeg vet jeg har vært utrolig lett irritabel disse dager, men jeg kan ikke noe for det. Jeg er bare så utslitt, redd og ødelagt. Jeg har fortsatt den følelsen av at det er godt å være alene, samtidig som jeg er litt kontaktsøkende, og sosiale sammenhenger gjør meg dødsens-sliten. Jeg har nesten ikke svart på meldinger på mobilen, og beklager meg for det..

Nytt innlegg i den lukka bloggen forresten; http://lineffs.blogspot.com/2010/01/overdosering.html
Ikke særlig spennende, men jeg skriver jo mest for min egen del.

Har fått meg ny leilighet da! Den er ikke ferdig oppusset enda, men den er drit lekker. Gleder meg til å flytte inn i den. Leverte oppsigelsen til den leiligheta jeg har nå, igår.

Sånn ellers gruer jeg meg til søndag. Da har kusina mi bursdag (på mamma’s side), og da kommer mormora mi, som vi er uvenner med (mamma, stefar og litt meg). Det blir vanskelig. Ettersom hun har angrepet mamma på BUTIKKEN, og kjefter og smeller. Vi har bestemt oss for at vi skal oppføre oss, så får hun gjøre hva hun vil, men jeg kommer ikke til å stå å se på hvis hun angriper mamma igjen. Da kommer jeg til å klappe til hu.. fittekjerring!! hadde virkelig ikke trodd at hun, mormora mi, mommo, hadde oppført seg så lite voksent som det hun har gjort, og vi er såret over oppførselen hennes.. burn in hell !!!!

8 kommentarer til tunge dager..

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

TOTALT BESØKENDE
På Lineffs.com ~
Denne måneden ~
Denne uken ~
I dag ~
Online nå ~
Peach & Meg
- bilde kommer senere -
♥ The forbidden candy is the sweetest. ♥

Jeg smiler aldri mer, enn når jeg har det som værst.
Merker på en arm,
som kart over et liv ,
du selv har valgt å leve,
i svart hvitt- negativ.

Skalpell, barberblad, kniv ,
speilbit, glass og salt
redskaper til smerte,
som en lydløs straff for alt.

Dine pinsler er private,
det synes du å mene,
men jeg vil så gjerne hjelpe,
så du slipper gå alene.

Presset fra en selv,
er den tyngste bør å bære,
håp og tusen drømmer drømt,
om alt du ønsket være.

Men hør meg, kjære søster,
på det jeg har å si,
du trenger ikke streve,
for du er alt du vil bli .

Det er knivens skarphet,
som gjør dronningen til narr ,
for du har all verdens styrke ,
men du bruker den på arr.