«ekte» venner.

Viser til dette innlegget: Jeg (tror) jeg tar hintet!

Nok en tid er forbi, og jeg føler ingenting er bedret. Jeg må få dette ut av systemet. Mange mener jeg kanskje er barnslig og overreagerer med dette innlegget, men det ligger mye mer bak enn bare det jeg skriver.
Jeg sitter fortsatt hjemme, ingen tar kontakt med meg. Det er fortsatt alltid jeg som må kontakte folk (med FÅ unntak). Føler nesten som at folk er redde for meg, eller ikke orker å være med meg. Skjønner ikke hva det er som jeg gjør galt. Jeg blir såret og lei meg, sint og frustrert. Hvorfor vil ingen finne på ting med meg? Har jeg gjort noe galt? Hva er det med meg? Hvorfor liker ingen meg? Overreagerer jeg?
Jeg føler nok er nok!

Jeg har bestemt meg for å drite i alt og alle, slik dere driter i meg. Jeg kommer ikke til å kontakte noen av dere (fortsatt med FÅ unntak). Jeg skal sitte å omtrent VENTE til dere tar kontakt, for å se hvor lang tid det kommer til å ta før noen kontakter meg, og for å se om noen reagerer på at jeg slutter å ta kontakt. Jeg kommer til å plukke ut dere som er ekte venner, og gi faen i resten av dere. Jeg orker ikke å ha såkalte «ekte» venner, som aldri kontakter meg, er bestevenn med deg den ene dagen, og gir faen i deg i lange uker etterpå, som ikke gir fra seg et fuckings PIP engang, never ever. Kommunikasjon er faktisk 2-veis, og jeg er dritt lei og såret. Jeg er 3 hjul på alles vogner, og det er ikke å nekte for engang. Jeg er ikke nr 1 hos noen lenger. Og dere aner ikke hvor leit og sårt det er å være 3 hjulet på vogna hele tiden.

Og til alle dere som gir faen i meg og i dette: Dra til helvete. Jeg orker ikke mer. Drit i meg, ikke kontakt meg. Jeg orker ikke mer.

Jeg savner virkelig den tiden hvor jeg var et barn, uten bekymringer, konsekvenser, og ansvar. Den tiden hvor alle var venner, man ble med hverandre hjem etter skolen, fant på morsomme ting og gjorde faenskap.

Er så dritt lei alt og alle falske mennesker.
GOOD BYE

17 kommentarer til «ekte» venner.

  • caroline sier:
  • skjønner deg så godt vennen…du fortjener bedre…vit ihvertfall at jeg er her uansett hva, men det vet du <3

  • Olivia sier:

    kjenner meg så utrolig godt igjen i dette, slik har jeg hatt det også, og til slutt ga jeg f. også, har det fremdeles litt slik med ei da,men igjen så prøver jeg å ikke bry meg, det er vondt å oppleve slik ifht venner, skjønner deg så godt, håper du greier å finne ut av hvem som er de ekte vennene og at dere får/har en gjensidighet til hverandre :)

  • laipai sier:

    Kjenner også igjen dette her ja…

    Legger igjen klemmer

  • Kristine sier:

    Kjenner meg igjen jeg å …
    Sender over en klem <3

  • caroline sier:

    Kjenner meg igjen her ja.. heldigvis bare litt nå for tiden!
    Syns det er dårlig av vennene dine,
    dem er faktisk veldig heldige som har/hadde deg <3

  • lisbeth sier:

    kjenner meg også igjen i det innlegget. bra skrevet. og som caroline skriver, de er HELDIGE som har deg!!!!

  • skyggebarnet sier:

    kjenner meg også veldig godt igjen i dette.

    Og det er deres tap å ikke være venn med deg lenger. Fordi du virker som en super person.

  • engelen sier:

    sånn er det, og vil alltid være.
    men ikke gi opp av den grunn.
    jeg har det også slik, altså, jeg har bodd i samme fylke, i to forskjellige byer helt siden jeg ble født. etter jeg ble lagt inn på psyk, var det ingen som kom og besøkte meg. på ungdomsavd.. de jeg gikk i klasse med mista jeg all kontakt med.

    så ta vare på de du har.. for det er vanskelig å få nye.

    er bare så sinnsykt sårt å ikke ha noen å skravle med osv.
    jeg har kun EI venninne her jeg bor, ellers er jeg alene med mannen min.. men har verdens beste venn, katten min.. :)

    you know I’m always here?

    - T

  • Ida sier:

    Da vil du finne ut hvem som virkelig er ekte venner,
    de som er verdt å ta vare på :)
    Resten er det ikke mye vits å bry seg om.

  • lillevinkel sier:

    Tror de aller aller fleste vil kjenne seg igjen i dette innlegget, vi lever i en egosentrisk verden, der det viktigste er seg selv, stort sett som du og skriver…med få unntak ! Slik er vi oppdratt, slik oppdrar vi våre barn, glemmer at vi en dag kan komme til å trenge noen andre enn oss selv.
    Mennesker i verden orker ike forholde seg til de som muligens ikke har det så bra, når man sliter så trekker de rundt seg unna..mulig vi skremmer dem, mulig de ikke gidder gi av seg selv….jeg vet ikke, men det er trist å sårt å alltid være den som kontakter «venner»

  • Kriztella sier:

    Det er så leit at det er slik. Kjenner meg veldig igjen. Har alltid vært slik her også. :(

    Jeg er glad i deg lille venn, og jeg er her. Hadde jeg bodd nærmere skulle jeg vært sammen med deg MYE <3

  • Martine sier:

    Okay Line, dette går over stokk å stein nå!
    Unnskyld, men syntes det er så utrulig dårlig gjort og legge sånt så åpent,
    ta mot til deg og snakk med oss istede, blir bare så teit og veldig barnslig og gjøre
    det på denne måten!

    »Ingen tar kontakt med deg», nei kanskje ikke, jeg vet ikke. Men du er faktisk ikke
    så veldig flink til det du heller!
    Det er ikke bare du som blir såret og lei deg,

    Du får drite i og ta kontakt slik som jeg »driter i deg» og de andre du mener.
    Men da gidder jeg heller ikke og bry meg lengere!
    - Nettopp kommunikasjon er 2-VEIS, og det er alltid to sider av en sak. Aldri
    bare en.

    Syntes det er utrulig dårlig gjort og legge ut slike innlegg.
    Tenk deg bedre om neste gang!

  • Kine sier:

    Kjenner meg så godt igjen. Dessverre finnes det slike mennesker overalt. Lite en kan gjøre noe med, men det gjelder å beholde de gode menneskene som er i livene våre. Det er de du skal ta vare på og legge energien din på, ikke disse!

  • Kjenner meg godt igjen. Og nå for litt siden når jeg faktisk turte å prøve å få meg venner så sviktet til og med han. Møtte en fra nettet(ikke uvanlig det da men..), også måtte han «plutselig hente broren sin på byen» og dermed kjøre hjem meg, har enda ikke hørt fra han. Og det er over en måned siden. Vet ikke om jeg skal le eller gråte, er jo så tragisk :p Når jeg liksom allerede er så mye sviktet og er så sårbar(og han til og med er klar over hvordan det ligger an), så er det jo helt sykt egentlig. Blir jo som å sparke de som ligger nede.
    Uff.. Håper virkelig du klarer å finne deg ekte venner, vet hvor trist det er uten noen :

  • Fleur sier:

    Hei…
    Jeg er jo sånn som egentlig aldri leser blogger og knapt klarer å skrive en selv, men har tenkt så mye på deg og bekymret meg så mye for deg i det siste, så jeg fant igjen dette temaet fordi jeg vet hvor vondt du har det av det.

    Denne gjengen her er unik.
    Halvparten av oss er innlagt, alle har noe som er vanskelig å snakke med andre om som plager dem. Mange har angst.
    Mange gråter, er alene og savner hverandre.
    Mange tror de er etterlatt.
    Alle sitter vi fremdeles og tenker til vi knuser oss selv innvendig til vi tror på vår egen frykt og ikke tørr bekjempe den i frykt for å bli avvist.
    Dette er grusomt.
    Og uansett hvem som har det vondest inni seg, så har alle kjent hvor vondt det er når man gråter seg et glass som renner over.
    Denne gjengen er unik.
    Minnene vi har sammen, er der enda.
    Det er en veldig god grunn der ute til at vi savner dem.
    Selv om vi ikke alltid har klart å snakke med hverandre om det som har vært vondt, så har vi sett hverandre ha det vondt, gi hverandre de vonde øyeblikkene: men blitt der for de gode.
    Denne gjengen er unik!
    Men hva skjer hvis alle blir redde, usikre og har det vondt på en gang?

    Du er nydelig Line. De stundene du savner er frøene av noe stort, frodig og vakkert som venter på at lyset skal skinne så du kan blomstre.
    Husk at frøene som ligger i jorden søker lyset uten å se det, uten å i det hele tatt være sikre på at lyset eksisterer. Allikevel kommer de seg opp av jorden, overlever de den kalde, lange vinteren, uutholdelig tørke og druknende regn. De vakreste blomstene er ofte de som har ventet lengst.
    Gå mot lyset, du finner det der du savner det.
    Jeg er her for deg.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>

TOTALT BESØKENDE
På Lineffs.com ~
Denne måneden ~
Denne uken ~
I dag ~
Online nå ~
Peach & Meg
- bilde kommer senere -
♥ The forbidden candy is the sweetest. ♥

Jeg smiler aldri mer, enn når jeg har det som værst.
Merker på en arm,
som kart over et liv ,
du selv har valgt å leve,
i svart hvitt- negativ.

Skalpell, barberblad, kniv ,
speilbit, glass og salt
redskaper til smerte,
som en lydløs straff for alt.

Dine pinsler er private,
det synes du å mene,
men jeg vil så gjerne hjelpe,
så du slipper gå alene.

Presset fra en selv,
er den tyngste bør å bære,
håp og tusen drømmer drømt,
om alt du ønsket være.

Men hør meg, kjære søster,
på det jeg har å si,
du trenger ikke streve,
for du er alt du vil bli .

Det er knivens skarphet,
som gjør dronningen til narr ,
for du har all verdens styrke ,
men du bruker den på arr.