Hva skjedde med Cindy?

Jeg har grått lenge nå, og har innsett at det er tid for å rote gjennom gamle minner, og innlegg, det er tid for å gjenfortelle hva som skjedde med Cindy. Trekker inn et gammelt innlegg fra den gamle bloggen, og setter det inn her.

‘Tiden er inne for å fortelle hva som skjedde med min høyt elskede Cindy.

Jeg vet mange har spurt meg om hva som skjedde med henne ogsånt, men det har vært så vanskelig for meg den siste tiden at jeg har ikke orket å snakke om det. 

Det begynte i mars, Cindy begynte å snørre.
Vi dro til dyrlegen, og de trodde det var en forkjølelse, eller noe bøss som hadde satt seg i nesa og irriterte, men at det ville gå over.

Cindy ble mer og mer daff og sliten, orket ikke lenger å gå lange turer – noe som hun elsket.
Vi dro til dyrlegen igjen, og de kom frem til at hun hadde livmorbetennelse, og fikk antibiotika-tablettkur for dette. Vi gikk å krysset fingrene for at kuren skulle virke, og etterhvert dro mamma og stefaren min på en mini-tur til tyrkia. Jeg og Christian (broren min) hadde ansvaret for Cindy i ca 2 uker tror jeg det ble? ..
Hun viste ikke noen tegn til smerter, og virket glad, men hun orket fremdeles ikke å gå lange turer. Mamma å stefaren min kom hjem lørdagsnatten, og søndagen våknet vi av at Cindy nøys en del. Da vi stod opp så vi til vår store forskrekkelse at Cindy blødde fra nesen, og selvfølgelig – vi ble bekymret. Vi ringte til en døgnåpen dyrlege, og fikk til svar at det enten kunne være svulst i nesa, en tann som var betent, eller snørret som hadde løsnet og irriterte litt så det blødde. Men at de ikke kunne gjøre noe med det den dagen, uansett. Vi bestemte oss for å bestille time hos dyrlegen mandagen etter.
Hun hadde time halv 1, og mamma skulle ringe meg etter de hadde vært der.
Det tok kjempe lang tid før hun ringte, og jeg hadde begynt å ane at det verst-tenkelige som kunne skje noensinne var i ferd med å bli virkelig. Et par timer etter ringte mamma, hun gråt. Og sa med skjelven stemme «jeg tror vi må komme å hente deg«. Jeg knakk sammen, midt i byen, heldigvis hadde jeg Camilla der. Jeg hadde fremdeles et lite håp.
Camilla fulgte meg opp til posten, og jeg fikk sagt i fra at jeg var nødt til å dra, pga hunden min. Det gikk selvfølgelig i orden. Da vi kom frem til dyrlegen, hadde mamma vært der siden halv 1, tror jeg, og Cindy lå i narkose. Søte lille jenta mi. Jeg knakk sammen – igjen. Klarte ikke å stoppe å gråte. Det var bare så grusomt vondt å se henne ligge der. Helt uvitende om hva som kom til å skje. Jeg klappet og koset med henne, og holdt et godt tak i poten hennes når dyrlegen sprøytet inn det siste. Det var helt forferdelig!! Heldigvis døde hun fredelig, og jeg håper virkelig hun ikke hadde noe vondt. 

Men et av mange spørsmål som plager meg hver eneste dag. Hvorfor viste hun ingen tegn til smerter? Ville hun ikke bekymre oss?

«Oh, Once in your life you find someone, who will turn your world around, bring you up when you’re feeling down.«
Savner deg, Cindy. Jeg kunne si alt til deg, du trøstet meg alltid når jeg var trist, du var bare god, alltid.’
Hvil i fred.
Høyt elsket – dypt savnet.
♥ 21.02.98 – 15.06.09 ♥ 

(tekst fortsetter under bildet)

Jeg syns det er så rart. Det er et og et halvt år siden vi måtte avlive Cindy.
En fæl tid, men samtidig med så mange gode minner. Jeg savner henne hver eneste dag.
Men den dag i dag er jeg fortsatt sikker på at vi gjorde det rette..

I MISS YOU BABY.
Håper vi sees der oppe.

Peace,
Line Berg ♥

4 kommentarer til Hva skjedde med Cindy?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

TOTALT BESØKENDE
På Lineffs.com ~
Denne måneden ~
Denne uken ~
I dag ~
Online nå ~
Peach & Meg
- bilde kommer senere -
♥ The forbidden candy is the sweetest. ♥

Jeg smiler aldri mer, enn når jeg har det som værst.
Merker på en arm,
som kart over et liv ,
du selv har valgt å leve,
i svart hvitt- negativ.

Skalpell, barberblad, kniv ,
speilbit, glass og salt
redskaper til smerte,
som en lydløs straff for alt.

Dine pinsler er private,
det synes du å mene,
men jeg vil så gjerne hjelpe,
så du slipper gå alene.

Presset fra en selv,
er den tyngste bør å bære,
håp og tusen drømmer drømt,
om alt du ønsket være.

Men hør meg, kjære søster,
på det jeg har å si,
du trenger ikke streve,
for du er alt du vil bli .

Det er knivens skarphet,
som gjør dronningen til narr ,
for du har all verdens styrke ,
men du bruker den på arr.