Strever for fulle faen.

Ting går ikke så bra for tiden. Har egentlig hatt det sånn her en stund nå, men ikke satt ord på det -til noen-. Jeg sier ting går greit når folk spør, «går det bra?» -Jada, svarer jeg, selvom det ikke er sant, også prøver jeg for harde livet å tro på det jeg nettopp har sagt. Bad habit.

Jeg strever for fulle faen for å komme meg på jobb – 4 dager i uka. Det skal ikke være lett. Og å jobbe på et sykehjem i pleie og omsorg, er det ikke alltid like lett når man ikke har noe omsorg å gi. Deprimerte gamle mennesker som gråter og forteller de ikke har mer å leve for, det er ikke lett å «muntre» de opp, eller si trøstende ting når man på èn måte har det på samme vis. Vanskelig å forklare, men jeg er sikker på at noen der ute forstår.

Når det gjelder negativ tankegang, kommer det som oftest om kvelden, og når jeg blir sittende hjemme alene å sture, uten noe å gjøre. Jeg har heldigvis to søte pusekatter, som er alt for meg, de er der for meg hele tiden, men alikevel føler jeg meg glemt, og utelatt. Innimellom føler jeg meg rett og slett venneløs, noe som er idiotisk både å tenke og skrive, for jeg vet jeg har venner, men det er den følelsen bare, den gnager meg i filler.

Jeg kunne trengt en pause fra meg selv nå ja, det er helt klart.


Line Berg

6 kommentarer til Strever for fulle faen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>

TOTALT BESØKENDE
På Lineffs.com ~
Denne måneden ~
Denne uken ~
I dag ~
Online nå ~
Peach & Meg
- bilde kommer senere -
♥ The forbidden candy is the sweetest. ♥

Jeg smiler aldri mer, enn når jeg har det som værst.
Merker på en arm,
som kart over et liv ,
du selv har valgt å leve,
i svart hvitt- negativ.

Skalpell, barberblad, kniv ,
speilbit, glass og salt
redskaper til smerte,
som en lydløs straff for alt.

Dine pinsler er private,
det synes du å mene,
men jeg vil så gjerne hjelpe,
så du slipper gå alene.

Presset fra en selv,
er den tyngste bør å bære,
håp og tusen drømmer drømt,
om alt du ønsket være.

Men hør meg, kjære søster,
på det jeg har å si,
du trenger ikke streve,
for du er alt du vil bli .

Det er knivens skarphet,
som gjør dronningen til narr ,
for du har all verdens styrke ,
men du bruker den på arr.