Innleggelse,Utdannelse,Vise ord fra en vis dame!

Heisann, dere.
Nå lurer nok noen av dere på hvor det er blitt av meg, samtidig som dere sikkert har et lite clue.
Forrige tirsdag for en uke siden ble jeg lagt inn på akuttmottaket. Låste dører og alt det der, you know. Det har vært en veldig tung, slitsom uke, men i overigår ble jeg skrivd ut, og jeg er enda sliten.

Jeg er utslitt. Jeg er på min andre uke nå, borte fra jobben.
Føler ikke jeg blir møtt med forståelse fra familien. Dagen etter jeg kom hjem fra mottaket: «hvordan skal du jobbe imorgen da?»  – Jeg skal ikke jobbe, hadde jeg tenkt. Jeg føler jeg blir trykket opp i et lite hjørne hvor jeg får moral prekenen om at jeg fullføre utdanningen, og at jeg ikke kan hoppe av nå. Jeg prøver å si jeg må ta det i mitt tempo, men får slengt tilbake at hvis det skal gå i mitt tempo vil det ta 100 år før jeg blir ferdig. Hvem sitt tempo skal jeg ta det i, da? Ditt??
Vet du, de fleste med moderat depresjon KLARER ikke å jobbe, så du skal faen meg være glad for at jeg føler meg såpass  presset at jeg tvinger meg selv på jobb! Det er ikke rart jeg får mange akutte innleggelser da, når jeg sliter meg HELT ut, bare for å glede deg.

Uansett har jeg tenkt lenge nå, på om jeg har valgt riktig utdannelse.
Da blir det feil også, da skylder hun på noen av vennene mine (som ikke har jobb) som har satt griller i hodet på meg. Lurer på hvem som er mest paranoid her, jeg?

Men, det er egentlig jævlig unødvendig å henge deg ut på bloggen på denne måten, jeg veit det. Men det må bare bli sånn, når det er på denne måten jeg får ut det jeg sitter inne med.

En KLOK dame sa til meg for litt siden:
«Å være psykisk syk er en jobb som tar all tid. Kanskje du skal gjøre den jobben ferdig før du starter på en formell en?»
– Det der er faen meg så sant!

11 kommentarer til Innleggelse,Utdannelse,Vise ord fra en vis dame!

  • Jeg har tenkt så masse på deg i det siste vennen. Det er jo ikke noe rart du blir utslitt da.. :/ Så leit at folk ikke bare kan forsøke å forsto iallefall! Vi kan vel ikke kreve at de skal forstå, men at de kan PRØVE å forstå er vel ikke så mye forlangt..

    håper det ordner seg for deg vennen, og at du får lysere dager i vente!

    Håper du får til å komme på treffet, hadde vært så fint å treffe deg igjen ♥

  • May Kristine sier:

    Hei, kjære Line:)
    Jeg fikk vondt inni meg når jeg leste dette innlegget, jeg vet så godt hvordan denne situasjonen her er. Det er helt forferdelig å ha det presset over seg fra alle kanter, når man innerst inne selv vet hvordan det ligger an, og man kanskje egentlig ikke orker mer..
    Selv om det er vanskelig, håper jeg du klarer å ignorere kommentarene osv, for så å gjøre det du, og bare du:), tror er best for deg, når det gjelder både jobben og utdannelse, og ikke minst hvile når du er så sliten. 🙂
    Og sitatet var bra! Klem<3

  • E sier:

    Jeg har aldri forstått hvordan du klarer å jobbe når du har det sånn, men nå forstår jeg at du egentlig ikke klarer det likevell… Jeg synes ikke familen(?) din skal mase sånn om jobb og utdannelse jeg heller. Klart du må ta det i ditt eget tempo. Ikke la dem kjøre over deg og tvinge deg til å dra på jobb.

  • Eline sier:

    Har lurt på hvordan det har gått med deg ja. Skjønner utrolig godt at det er tøft å jobbe når du har det sånn. Har jo nylig begynt i jobb selv (en måned siden) og jeg merker fort at det kan bli litt mye når jeg må jobbe mer enn det som var avtalt. Du må selvsagt ta vare på deg selv først, jobb kommer etterpå. Og ja, psykisk sykdom er en heltidsjobb man ofte ikke får ferie fra en gang. Så drit i presset fra andre kanter, og gjør det som er best for DEG! Det synes jeg du fortjener. <3

    *klem*

  • liseliten sier:

    Veldig lurt sagt ja! Å være syk er en fulltidsjobb, det er sjelden man har ekstra energi til overs! Selvfølgelig skal man presse seg bittelitt, men ikke før man er klar for det. Jeg har alltid hatt mottoet, helsa først! Om jobb og skole og hele pakka kjører deg rett ned og inn på psyk, så er det virkelig ikke riktig. Lytt til kroppen din du <3

  • Jenta mi..!! Jeg syns ikke du skal høre på familien din når det kommer til jobb og utdannelse, ikke nå, hør på deg selv, hva trenger du..?? Som Lise sier; helsa først!!

    Ta vare på deg selv, I’m here for you, evig glad i deg <3 <3 <3

  • linnkarin sier:

    Hei line ble bekymret når jeg så deg 17 mai, og har tenkt på deg denne uka. Skjønner du ikke har d noe bra. Hvis du vil kan vi møtes en dag. Hvis du orker i helgen kan vi treffes i morgen el søndag. Håper du får en fin kveld !!!!!!!!

  • caroline sier:

    signerer Lise & Camilla <3

  • kathrine sier:

    Love you snuppa mi. meld meg hvis du vil 🙂
    det va veldig klokt sagt ja.
    <3

  • Siw sier:

    Ja det må være fryktelig å ikke bli møtt med forståelse når man kommer hjem!

    Det er jo da man skal slappe av jo, lite avslapping under innleggelser, det er sikkert…

    Nei jeg håper du blir fort frisk, å at du IKKE begynner i jobb fortidlig.

    klem fra Sharita..

    Ps: hvorfor leser familien din bloggen, hvis det irriterer dem???
    De kan la bloggen din, være din og så kan de lese på FB om de vil følge deg da, så slipper de å si slik.

    Klem fra sharita 😉

  • Veronica sier:

    Uff, jeg blir så sint. Folk som maser slik er skyld i mange selvmord, det sier jeg rett ut. Forstår man ikke, så holder man kjeft, eller spør til man forstår.

    Jeg har selv valgt å bryte så mye jeg klarer med visse slektninger nettopp pga totalt mangel på forståelse, og alt skal følges deres pipe (er min privatblogg jeg linker til via matbloggen, jeg aner ikke hva du kommer til om du trykker på min navn her).

    Man må rett og slett bare velge. Gir den og den personen nok GLEDE midt oppi det vanskelig, eller er det bare REIN FRUSTRASJON? Rein frustrasjon trenger ingen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

TOTALT BESØKENDE
På Lineffs.com ~
Denne måneden ~
Denne uken ~
I dag ~
Online nå ~
Peach & Meg
- bilde kommer senere -
♥ The forbidden candy is the sweetest. ♥

Jeg smiler aldri mer, enn når jeg har det som værst.
Merker på en arm,
som kart over et liv ,
du selv har valgt å leve,
i svart hvitt- negativ.

Skalpell, barberblad, kniv ,
speilbit, glass og salt
redskaper til smerte,
som en lydløs straff for alt.

Dine pinsler er private,
det synes du å mene,
men jeg vil så gjerne hjelpe,
så du slipper gå alene.

Presset fra en selv,
er den tyngste bør å bære,
håp og tusen drømmer drømt,
om alt du ønsket være.

Men hør meg, kjære søster,
på det jeg har å si,
du trenger ikke streve,
for du er alt du vil bli .

Det er knivens skarphet,
som gjør dronningen til narr ,
for du har all verdens styrke ,
men du bruker den på arr.