Schizoaffektiv lidelse.

Hei!

Som noen av dere vet, så har jeg en diagnose som heter Schizoaffektiv lidelse. Så jeg tenkte å skrive litt om hva det innebærer og litt forskjellig info.

Schizoaffektiv lidelse er en psykiatrisk diagnose som beskriver en psykisk lidelse karakterisert ved tilbakevendede episoder med elevert eller depressivt humør, eller ved samtidig elevert og depressivt humør, som veksler med, eller oppstår samtidig med sanseforvregninger.

Generelle kjennetegn
Schizoaffektiv lidelse rammer vanligvis kognisjon og følelse. Hørselshallusinasjoner, paranoide, bisarre vrangforestillinger, eller forstyrrelser i tale og tanke, med betydelige sosiale og arbeidsrelaterte vanskeligheter, er typisk. Inndelingen i den depressive og bipolare typen er basert på hvorvidt den rammede noen gang har hatt en manisk, hypomanisk eller blandet episode. Symptomene starter vanligvis i tidlig voksenalder, ofte mellom 16- og tredveårsalder, mens diagnostisering før 13-årsalder er sjeldent.
Diagnosen er basert på pasientens selvrapporterte erfaringer og observerte oppførsel. Ingen nåværende laboratorietester av schizoaffektiv lidelse eksisterer. Som gruppe har personer med schizoaffektiv lidelse bedre prognose enn personer med schizofreni, men verre eller omtrent samme prognose enn personer med bipolar lidelse.
Genetikk, tidlig utvikling, nevrobiologi, psykologiske og sosiale prosesser er viktige medvirkende faktorer. Noen rekreasjons- og reseptmedisiner kan utløse eller forverre symptomer. Ny forskning fokuserer på den nevrobiologiske rollen, men ingen enkel organisk årsak er funnet.

Behandling er antipsykotisk medisin kombinert med stemningsstabiliserende medisiner eller antidepressiva, eller begge. Psykoterapi og faglig og sosial-psykiatrisk rehabilitering er også viktig for bedring. Ved tilfeller der det er en risiko for en selv eller andre, kan korte ufrivillige sykehusinnleggelser være nødvendig.
Mennesker med schizoaffektiv lidelse er trolig utsatt for komorbide tilstander, inkludert angstlidelser og rusmisbruk. Sosiale problemer som arbeidsledighet over lengre tid, fattigdom og hjemløshet, er vanlig. Gjennomsnittlig levealder for personer med lidelsen er kortere enn personer uten, på grunn av økte fysiske helseproblemer og en høyere selvmordsfrekvens.

Kjennetegn og symptomer
Schizoaffektiv lidelse begynner vanligvis i sen ungdom og tidlig voksenalder, selv om det har blitt diagnostisert (veldig sjeldent) i barndommen. Disse er kritiske perioder i en persons sosiale og faglige utvikling som kan bli alvorlig avbrutt av sykdomsutløsningen.
Schizoaffektiv lidelse er en psykisk sykdom karakterisert ved tilbakevendende episoder med humørsvigninger og psykose. Psykose er definert som paranoia, vrangforestillinger og hallusinasjoner. Humørsvigninger er definert som perioder med klinisk depresjon, blandede episoder og maniske episoder. Mennesker med lidelsen kan erfare psykotiske symptomer før, under eller (vanligvis) etter deres depressive, blandede eller maniske episoder.
Lidelsen tenderer å være vanskelig å diagnostisere fordi symptomene ligner andre lidelser med elevert humør og psykotiske symptomer som bipolar lidelse med psykotiske innslag, tilbakevendende depresjon med psykotiske innslag og schizofreni.
Det er mange likheter mellom schizoaffektiv lidelse, schizofreni, bipolar lidelse med psykotiske innslag og tilbakevendende depresjon med psykotisk innslag. Hovedlikheten er at det i alle tre lidelser oppstår psykose samtidig med humørsvigninger.

Diagnose
Diagnosen er basert på personens selvrapporterte opplevelser samt avvik i adferd rapportert av familiemedlemmer, venner eller kolleger, til en psykiater, psykiatrisk sykepleier, sosionom eller klinisk psykolog i en klinisk vurdering. En liste med kriterier må oppfylles for å bli diagnostisert. Dette avhenger både av tilstedeværelsen og varigheten av visse tegn og symptomer.
Som omtalt ovenfor er det flere psykiske lidelser som kan ha et tilsvarende omfang av psykotiske symptomer. Disse er bipolar lidelse med psykotiske trekk, depresjon med psykotiske trekk, schizofreni, rusutløst psykose, kort rusindusert psykose og schizofreniform lidelse. Disse lidelsene må utelukkes før schizoaffektiv lidelse kan diagnostiseres.

Behandling
Behandling av schizoaffektiv lidelse består av en kombinasjon av medisin, psykoterapi og psykososial rehabilitering fokusert på bedring eller symptommestring, avhengig av pasientens individuelle situasjon.
En autorisert psykiater kan skrive resept på (vanligvis kombinasjoner av) medisin til personen. Hver enkelt person reagerer forskjellig på medisiner. Medisiner som vanligvis brukes for å behandle schizoaffektiv lidelse er listet nedenfor.

Mot psykotiske symptomer er fortrinnsvis en, men noen ganger to nevroleptiske medisiner preskribert. Eksempler på nevroleptisk medisin inkluderer følgende:
Olanzapin (Zyprexa)
Risperidon (Risperdal)
Quetiapin (Seroquel)
Aripiprazol (Abilify)
Ziprasidon (Geodon)
Amisulprid (Solian)

Mot maniske symptomer kan stemningsstabiliserende medisiner bli preskribert sammen med nevroleptika. Eksempler er:
Litium
Carbamazepin (Tegretol)

Mot depresjon kan antidepressiva bli preskribert sammen med et nevroleptika. Eksempler er:
SSRI antidepressiva (inkluderer Prozac og Zoloft, blant andre)
Lamictal (stemningsstabiliserende med antidepressiv virkning)

Prognose
Personer med schizoaffektiv lidelse har generelt bedre prognose enn de med schizofreni, og omtrent den samme eller verre (den depressive undergruppen har den minst fordelaktige prognosen) enn de med bipolar lidelse. Det er viktig å notere seg at individuelle utfall kan være bedre enn de sitert ovenfor, siden disse prognosene er basert på statistiske gjennomsnittsverdier på en stor gruppe pasienter.
Som ved kroniske lidelser er medvillighet til medisiner viktig, spesielt siden mer enn en type medisin ofte blir preskribert. Psykiatrisk rehabilitering spiller en viktig rolle i å maksimere den enkeltes sjanse til å bedres, som kan resultere i en bedre prognose.

*Fant du dette innlegget interessant? JA/NEI?
*kjenner du noen med/har du denne diagnosen?
*har du noen spørsmål ang meg og denne diagnosen?

Her er det bare å komme med kommentarer og spørsmål :-)

- Line Berg

5 kommentarer til Schizoaffektiv lidelse.

  • Den Grønne sier:

    Jeg fant innlegget veldig interessant, har selv denne diagnosen, og det er «kjekt» å møte flere med den, har ikke kommet over så veldig mange som har den nemlig. Det var bare en setning i teksta jeg reagerte litt på og det var denne: Individer med lidelsen kan erfare psykotiske symptomer før, under eller (vanligvis) etter deres depressive, blandede eller maniske episoder. Jeg syns individer var litt voldsomt sagt, hadde det ikke heller gått an å bruke ordet mennesker liksom, for man er jo et menneske med denne diagnosen og. I alle fall er jeg det.

    • lineffs sier:

      Det kan jeg være veldig enig i, at det var litt voldsomt sagt/skrevet. Jeg skulle hatt med kildehenvisning, fordi jeg har funnet innlegget på nett. Men det tenkte jeg ikke på. Skal se om ikke jeg får redigert det bort :) Tusen takk for kommentar forresten, alltid «kjekt» ja, å finne andre med samme diagnose, altså, det er jo ikke kjekt å ha selve diagnosen, men å ha noen man kan dele de samme erfaringene med er ganske så greit. Da føler man seg ikke så alene om det. Får jeg spørre hvor du har funnet bloggen min? :) Vet jeg har «reklamert» for den på et par facebook sider, men det er alltid fint å vite hva du evt har søkt på, eller hvor du har funnet bloggen min! Igjen, takk for kommentar. Det satte jeg pris på!! :)

  • Lin sier:

    Jeg hadde diagnosen engang. Legen på dps som først feildiagnostiserte meg som schisofren «gikk med på» denne tilslutt da han ikke fikk medhold av andre spesialister på at jeg var schisofren, men han var veldig påståelig, J**** dust. Hans påståelighet gjorde at jeg mista førerkortet en stund, men det har ordna seg nå heldigvis. Mulig du har vært borti han. Eneste diagnosen(e) jeg reellt har/har hatt er anoreksi/bulimi, schisotyp lidelse og OCD. Syns det holder om ikke en annen idiot skal påstå jeg hr schisoaffektiv lidelse. Hvilken medisner bruker du mot det? syns du de hjelper deg?

  • Siijanu sier:

    Hei :)
    Jeg vil bare oppklare noe i forhold til bruken av ordet «individer». «Individ» er på ingen måte et negativt ladet ord. «Individ» betyr rett og slett «en enkelt person» (eller organisme). Stort sett det meste av faglitteratur om biologi, psykologi osv. benytter ordet «individ» og ikke «person» eller «menneske». Hvorfor? Tja, kanskje fordi «individ» kan brukes på tvers av arter eller fordi det er klarere definert, eller rett og slett fordi det høres mer fancysmancy ut! Ikke vet jeg. Poenget er iallfall; «individ» så abslutt ikke et voldsomt ord. Kanskje ikke så folkelig, men nå ser det jo veldig ut som at innlegget i sin helhet er hentet fra en fagartikkel eller lignende :)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>

TOTALT BESØKENDE
På Lineffs.com ~
Denne måneden ~
Denne uken ~
I dag ~
Online nå ~
Peach & Meg
- bilde kommer senere -
♥ The forbidden candy is the sweetest. ♥

Jeg smiler aldri mer, enn når jeg har det som værst.
Merker på en arm,
som kart over et liv ,
du selv har valgt å leve,
i svart hvitt- negativ.

Skalpell, barberblad, kniv ,
speilbit, glass og salt
redskaper til smerte,
som en lydløs straff for alt.

Dine pinsler er private,
det synes du å mene,
men jeg vil så gjerne hjelpe,
så du slipper gå alene.

Presset fra en selv,
er den tyngste bør å bære,
håp og tusen drømmer drømt,
om alt du ønsket være.

Men hør meg, kjære søster,
på det jeg har å si,
du trenger ikke streve,
for du er alt du vil bli .

Det er knivens skarphet,
som gjør dronningen til narr ,
for du har all verdens styrke ,
men du bruker den på arr.