Hei!

Heisann.

Nå er det lenge siden jeg har skrevet her. Men det gjør ingenting, får jo nesten ingen respons lenger uansett.

Her kommer et syte innlegg;

Jeg har det ikke bra for tiden. Virkelig ikke. Alt går dundas og verden bare raser sammen foran øynene mine. Har nesten ikke ord til å beskrive hva som skjer inni toppen på meg akkurat nå.
Jeg sliter meg ut på jobb, med doble vakter, aktiviserer meg selv hele tiden, finner på ting, klarer ikke sitte hjemme å føle på alt det vonde. Sånn har det vært i lang tid nå, og jeg kjenner jeg begynner å visne. Selvom jobbene mine gir meg så ufattelig mye, så slites jeg ut både i kropp og sinn. Det blir bare for mye.
Og jeg er redd. Redd for det som kommer til å skje, det som jeg VET kommer til å skje. Noe vondt og forferdelig. Noe jævlig. Noe jeg aldri i verden kommer til å takle alene.

Jeg vet jeg ikke er alene her i verden, men noen ganger føler jeg meg så jævla ensom. Som at jeg er den eneste på jorda, at alt er helt tomt, et stort sort hull, hvor jeg står og ikke skjønner bæret, og er vettaskremt.

Gruer meg virkelig til tiden fremover. :(
Håper jeg klarer å få pressa noe positivt innimellom alt det vonde som er.

Takk for at du leste.

8 kommentarer til Hei!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>

TOTALT BESØKENDE
På Lineffs.com ~
Denne måneden ~
Denne uken ~
I dag ~
Online nå ~
Peach & Meg
- bilde kommer senere -
♥ The forbidden candy is the sweetest. ♥

Jeg smiler aldri mer, enn når jeg har det som værst.
Merker på en arm,
som kart over et liv ,
du selv har valgt å leve,
i svart hvitt- negativ.

Skalpell, barberblad, kniv ,
speilbit, glass og salt
redskaper til smerte,
som en lydløs straff for alt.

Dine pinsler er private,
det synes du å mene,
men jeg vil så gjerne hjelpe,
så du slipper gå alene.

Presset fra en selv,
er den tyngste bør å bære,
håp og tusen drømmer drømt,
om alt du ønsket være.

Men hør meg, kjære søster,
på det jeg har å si,
du trenger ikke streve,
for du er alt du vil bli .

Det er knivens skarphet,
som gjør dronningen til narr ,
for du har all verdens styrke ,
men du bruker den på arr.