Howdy-ho!

En stund siden jeg har skrevet nå. Føler litt på det. Jeg som har fått så ny og flott blogg burde jo skrive mer enn det jeg gjør! Må først takke Liljen for at hun har hjelpt meg, jeg er evig takknemlig. Hun er så flink, ikke sant?! 🙂 <3

Fredag jobba jeg kveldsvakt, og lørdag dro jeg med tog til min kjære Camilla <3
Vi dro å shoppa litt (shoppe? jeg?? aldri:p haha), drakk og kosa oss, så kom ei Camilla kjenner som heter Helle. Utrolig koselig jente! Vi drakk enda mer, dansa, prata og kosa oss. Klokka nærma seg halv 5 på natta/mårran(?), Helle hadde dratt, og ei annen venninne av Camilla + en fyr kom til sandefjord, og vi prata litt med henne. Og rundt kl 5 dro de igjen fordi de skulle hente noen. Etter det skulle jeg og Camilla gå tur med Max, og vi ble gående å prate i nærmere 2 og en halv time. Om alt som har skjedd oss opp igjennom årene. Det var godt å få pratet, for jeg skravla som en foss (hadde tatt 6 ritalin + masse alkohol. hahaha). Det var rett og slett herlig å få satt ord på litt ting, fortalt litt, og vi lo, grein, og banna isammens. Det var så utrolig GODT!
Ca 7.30 var vi hjemme igjen, og vi gikk å la oss kl 8, sov til kl 14 tror jeg. Og resten av dagen bare daffa vi, før jeg tok toget hjem igjen 18.37 🙂
Jeg kosa meg super mye, det skal bare sies!

Vurderte egentlig å sende en mld til behandleren min på lørdag, (Line+alkohol=en litt tøffere Line)  men jeg visste ikke hva jeg skulle skrive, for jeg har ikke ord på hvorfor ting er som de er. (så kanskje jeg ikke var så tøff alikevel!) Jeg mener.. Jeg har det tungt å vanskelig, men jeg aner ikke hvorfor ting er som de er. Jeg har tanker rundt døden, selvskading, stemmer, fremtiden min og livet mitt videre. Hvorfor jeg lever, hvorfor ting er som de er..og ikke minst hva jeg har gjort for å fortjene det livet jeg lever nå.
Men jeg vet svaret; jeg er dødsdømt.

Idag har jeg vært i samtale. Pratet faktisk en del.
Men jeg skulle ønske hun spurte hvordan jeg har det, for det gjorde hun ikke, og jeg er ikke den som liker å ta opp ting, hvis dere skjønner..

Jeg er sikker på jeg bare ble født slik at verden kunne ha noen å pine.
Og jeg vet ikke hvor lenge jeg holder ut. Ja ja ja, jeg vet jeg sier det hver gang, men jeg mener det.  For hver gang jeg skriver at jeg vet ikke hvor lenge jeg holder ut, jo mer håp har jeg mistet for meg selv og fremtiden.

Følg min blogg med bloglovin

9 kommentarer til Howdy-ho!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

TOTALT BESØKENDE
På Lineffs.com ~
Denne måneden ~
Denne uken ~
I dag ~
Online nå ~
Peach & Meg
- bilde kommer senere -
♥ The forbidden candy is the sweetest. ♥

Jeg smiler aldri mer, enn når jeg har det som værst.
Merker på en arm,
som kart over et liv ,
du selv har valgt å leve,
i svart hvitt- negativ.

Skalpell, barberblad, kniv ,
speilbit, glass og salt
redskaper til smerte,
som en lydløs straff for alt.

Dine pinsler er private,
det synes du å mene,
men jeg vil så gjerne hjelpe,
så du slipper gå alene.

Presset fra en selv,
er den tyngste bør å bære,
håp og tusen drømmer drømt,
om alt du ønsket være.

Men hør meg, kjære søster,
på det jeg har å si,
du trenger ikke streve,
for du er alt du vil bli .

Det er knivens skarphet,
som gjør dronningen til narr ,
for du har all verdens styrke ,
men du bruker den på arr.