I cant take this anymore

Tårene triller.
Hvor skal jeg gjøre av meg? Hva skal jeg gjøre?! Hvor skal jeg gå?
For real. I just cant take this anymore. Those nightmares. They scare me to death :’(

Tårene triller fortsatt.
Hva vil det bli av meg?

Får piller omtrent trøkt opp i ræva, og jeg er IKKE meg selv.
Det verste er at jeg VET hvordan jeg skal bli meg selv igjen – men det kommer ikke på tale i følge de. Jeg får ikke LOV til å være meg selv. Misforstå meg rett, det er ingen som har sagt rett ut at jeg ikke får være meg selv, men når jeg sier hva som kan gjøre at jeg kommer til meg selv igjen, blir jeg sett på som en raring som ikke vet noen ting, føler jeg. Altså, jeg vet jo alt, alt det som handler om meg selv,kan jeg ALT om. Men hvem skal jeg være da?? The girl with no words? Jenta som bare sitter å ser på de andre som prater, har det gøy, tuller og tøyser? Har jo trossalt selektiv mutisme som diagnose, og det plager meg. DET ER IKKE DET SOM GJØR AT JEG IKKE ER MEG SELV!!!!!! Jeg vil være meg selv. Jeg savner den jenta jeg pleide å være. Jenta som kom med frekke tullete kommentarer, kunne finne på å monge midt utti gata, impulsen har jeg fortsatt – og takk og lov for det!! De sier vi må jobbe med å få meg tilbake til meg. Men hvor lenge må vi jobbe med dette da? Det er NÅ jeg trenger å være meg selv. :’(

Er så frustrert. Tårene triller fremdeles.
Why me? Hvorfor??
Kunne jeg ikke bare slippe unna med å være den unormale frekke jenta so turte å stå for det hun sa? Hun som klarte å snakke, le, gråte, bli sinna? Hun som fant på det meste, og fantasien gikk helt bananas. Men neeeiii, for min del så skulle det gå enda lenger. Jeg skulle bli psyk. JIPPII.
Jeg blir jo sinna og gråter fremdeles, jeg kan le, men det er når det tvinges frem, omtrent. Jeg vil føle lykke, jeg vil bli suksessfull, klare å snakke om alt fra vanlige ting, til vanskelige ting, jeg vil kunne le uten å putte opp et falskt smil, jeg vil spise, uten å bli feit pga bivirkninger av medisiner og piss..

HVORFOR MEG???!
HVORFOR??

3 kommentarer til I cant take this anymore

  • Linn sier:

    Det er ikke bare deg, vi er flere i samme båt så du er ikke alene om det. Hvis du ikke vil ta medisnene kan ingen tvinge deg med mindre du har tvangsvedtak over deg, men de kan overtale deg. Kan du ikke prøve de en periode å se hvordan det går?

  • frk. Angell sier:

    <3

  • Ekahm sier:

    Kom over et sitat som jeg synes passer her, for har selv de samme tankene og følelsene. Paulo Coehlo skrev: «Sometimes the world asks us to fight for things we do not understand, and whose significance we will never discover.»

    Kanskje psykdommen er akkurat det? Noe å kjempe mot som egentlig ikke gir mening. Jeg går ofte igjennom de samme tankene og følelsene du gjør i forhold til det å ha denne drittdiagnosen. Men når det er sagt, så har jeg lært mye om meg selv på både godt og vondt. Derfor stemmer kanskje ikke sitatet likevel? Hva tror du?

    Stooor klem til deg

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>

TOTALT BESØKENDE
På Lineffs.com ~
Denne måneden ~
Denne uken ~
I dag ~
Online nå ~
Peach & Meg
- bilde kommer senere -
♥ The forbidden candy is the sweetest. ♥

Jeg smiler aldri mer, enn når jeg har det som værst.
Merker på en arm,
som kart over et liv ,
du selv har valgt å leve,
i svart hvitt- negativ.

Skalpell, barberblad, kniv ,
speilbit, glass og salt
redskaper til smerte,
som en lydløs straff for alt.

Dine pinsler er private,
det synes du å mene,
men jeg vil så gjerne hjelpe,
så du slipper gå alene.

Presset fra en selv,
er den tyngste bør å bære,
håp og tusen drømmer drømt,
om alt du ønsket være.

Men hør meg, kjære søster,
på det jeg har å si,
du trenger ikke streve,
for du er alt du vil bli .

Det er knivens skarphet,
som gjør dronningen til narr ,
for du har all verdens styrke ,
men du bruker den på arr.