Hjemmesykepleien.

Da er det bestemt. Jeg skal ha hjemmesykepleie som kommer med medisinene mine, og se at jeg tar de.

Hadde møte med ei derifra på mandag, ei dame som var veldig koselig.
Og idag ringte ei som jobber der for å planlegge litt. Gikk veldig bra det altså, jeg fikk pratet litt om at jeg egentlig syns det er ubehagelig, men at det sikkert kommer til å gå greit. Syns jeg var litt flink, siden jeg egentlig sliter litt med å fortelle hva jeg mener om diverse ting :-p

Er det noen der ute som også har hjemme spl?
Erfaringer? 

Jeg kjenner jeg gruer meg litt til de skal komme. Første dagen er mandag 4 juli.
Rett og slett fordi det er mange på min alder som jobber der, og jeg vet hvem mange av de andre er (fordi jeg jobber på sykehjemmet). Gruer meg også til å måtte være oppe av senga til kl 10 hver dag, og til at noen faktisk skal stå å se på at jeg tar medisinene mine. Det er litt «nedtrykkende» at jeg ikke skal kunne klare dette selv. Men siden jeg ikke klarer det, så må det vel bare bli sånn, i guess.

10 kommentarer til Hjemmesykepleien.

  • linnk sier:

    ble foreslått i fjor at en fra hj.spl skulle komme til meg v hvert måltid, men d var før jeg kom på hus 3. hadde uansett ikke godtatt d pga mange unge som jobber der som du sier, både tidligere medelever og kollegaer.. etterhvert får du ta over selv Line. Vit at dette er en forbigående nødvendighet! Ps: Takk for du er en som lytter og spør hvordan d går og sånt. Kjempeglad og takknemlig for d! Må se ditt nye krypinn snart og.. Snakkes mor..!

  • Hannah sier:

    Jeg har aldri hatt det… Jeg kjenner jo også mange pga av jobben, men heldigvis har jeg vært flink til å ta meds selv… Da jeg var dårlig på det var jeg jo langtidsinnlagt og fikk oppfølging ift meds der…. Håper det går greit… Klem

  • Lileana sier:

    *klemme på*

    Har ingen erfaringer å dele, men håper det fungerer bra for deg <3

  • Tina sier:

    Jeg hadde det en stund, men de bare glemte meg vekk og fikk meg aldri inn på lista og kom med feil medisiner og sånt tull.. Etterhvert gadd jeg ikke.. Var like farlig å glemme meg og medisinene som at jeg fikk ha de selv.. Men veit det er MANGE som klager på Førde hjspl. Jeg blei så sint på de en gang vett.. Herregud.. BRØLTE i telefonen «glemmer dere han nittiår gamle gubben i Viksdalen på samme måte som dere glemmer meg, eller?» Haha..

  • Jeg har hjemmesykepleie som kommer innom hver morgen med dagsdosetten, ikke for å se at jeg tar den, men for jeg har så jævli mange tabeletter at jeg klarer ikke huske alt selv.

    Jeg ønsker at de kommer mellom9 og halv 10 (senest) helst før, men det er jo mye for jeg er i mye behandling og jeg VIL opp om morran, ikke ligge å dra meg hele dagen å synes synd i meg selv.

    De kommer hver morgen, slår av en prat, ser at jeg er i form, jeg har jo fysisk alvorlig sykdom så de skal jo også se om de må tilkalle hjelp, for jeg spør ikke om hjelp.

    Jeg synes ikke det er noe nedvergende, når det kommer folk inn her på min alder, skravler vi om ting som opptar oss i min alder, kommer det gutter inn på min alder mobber jeg altid de med fotball og at de kan bytte gravid dame mot en fotball… bla. bla. bla bare tull og vås….

    Jeg har selvfølgelig noen som kommer som jeg IKKE liker, de tar jeg imot dosetten fra og sier «ha-de!» så skysser jeg de vekk, ikke værre enn det, forresten er du ikke tvangsmedisinert via fylkeslegen og tvangsloven så kan de ikke presse deg til å ta medisinene dine, men de er jo best å gjøre det, så er jo både medisinene og folkene vekk.

    Så jeg synes det er koselig mange ganger når de er innom, noen ganger et H…. bry for jeg skulle kansje vært en plass, å de har fått problemer på ruten og jeg står å venter og vener… Da er det virkelig et herk, men har ikke du noe som du må nå om dagene så blir jo det noe helt annet :)

    Lykke til, tror det blir bra jeg, men husk det er ferie, masse teite ferievikarer så dette begynner jo litt dumt til, men det er noen uker nå 6-8 uker, så er alle faste på jobb igjen, å da blir det tryggere og mere stabilt.. :)

  • konkylie sier:

    Jeg har hatt kontakt med hjemmesykepleien, og kommer til å ha mer kontakt med dem om ikke så lenge. Jeg har veldig delte følelser i forhold til dette. På den ene siden er det veldig godt å ha noen som kan hjelpe meg med medisiner og som jeg kan ringe når ting er vanskelig, men på en annen måte skulle jeg ønske at jeg klarte å gjøre alt dette på egenhånd…

  • ida sier:

    Har hatt det en stund, fungerer sånn passe greit. Bortsett fra at jeg har litt problemer med at det er forskjellige folk som kommer hver dag, og at man aldri veit hvem, som kommer. Men de fleste er hyggelige :)

  • Rebekka sier:

    Trist å lese om katten din, ingenting gjør så vondt som å miste et kjæledyr.. Mye vondere enn det folk tror! Må ha vært ekstra tungt for deg å ta avgjørelsen alene, men vet at du tok det riktige valget. Det er bedre for katten å slippe alle smertene og komplikasjonene.
    Jeg ville bare skrive noen ord til deg om det, er veldig sårbar for tiden (spesielt for triste situasjoner) og føler virkelig med deg selv om jeg ikke kjenner deg.

    <3

  • Har ikke det, vil ikke ha det heller, selvom jeg aldri klarer å ta meds på egenhånd…glemmer de alltid og er litt i «gidder ikke i dag» modus…

    Savner deg <3

  • Ingeborg sier:

    Jeg har jobbet i hjemmesykepleien, og ble veldig glad når pasientene fortale meg om hva de bekymret seg for og hvordan vi skulle gjøre det for å bli best mulig for begge to. Kanskje det går an? Vet det ikke er enkelt altså <3

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>

TOTALT BESØKENDE
På Lineffs.com ~
Denne måneden ~
Denne uken ~
I dag ~
Online nå ~
Peach & Meg
- bilde kommer senere -
♥ The forbidden candy is the sweetest. ♥

Jeg smiler aldri mer, enn når jeg har det som værst.
Merker på en arm,
som kart over et liv ,
du selv har valgt å leve,
i svart hvitt- negativ.

Skalpell, barberblad, kniv ,
speilbit, glass og salt
redskaper til smerte,
som en lydløs straff for alt.

Dine pinsler er private,
det synes du å mene,
men jeg vil så gjerne hjelpe,
så du slipper gå alene.

Presset fra en selv,
er den tyngste bør å bære,
håp og tusen drømmer drømt,
om alt du ønsket være.

Men hør meg, kjære søster,
på det jeg har å si,
du trenger ikke streve,
for du er alt du vil bli .

Det er knivens skarphet,
som gjør dronningen til narr ,
for du har all verdens styrke ,
men du bruker den på arr.