Månedlig arkiv: november 2013

Schizoaffektiv lidelse.

Hei!

Som noen av dere vet, så har jeg en diagnose som heter Schizoaffektiv lidelse. Så jeg tenkte å skrive litt om hva det innebærer og litt forskjellig info.

Schizoaffektiv lidelse er en psykiatrisk diagnose som beskriver en psykisk lidelse karakterisert ved tilbakevendede episoder med elevert eller depressivt humør, eller ved samtidig elevert og depressivt humør, som veksler med, eller oppstår samtidig med sanseforvregninger.

Generelle kjennetegn
Schizoaffektiv lidelse rammer vanligvis kognisjon og følelse. Hørselshallusinasjoner, paranoide, bisarre vrangforestillinger, eller forstyrrelser i tale og tanke, med betydelige sosiale og arbeidsrelaterte vanskeligheter, er typisk. Inndelingen i den depressive og bipolare typen er basert på hvorvidt den rammede noen gang har hatt en manisk, hypomanisk eller blandet episode. Symptomene starter vanligvis i tidlig voksenalder, ofte mellom 16- og tredveårsalder, mens diagnostisering før 13-årsalder er sjeldent.
Diagnosen er basert på pasientens selvrapporterte erfaringer og observerte oppførsel. Ingen nåværende laboratorietester av schizoaffektiv lidelse eksisterer. Som gruppe har personer med schizoaffektiv lidelse bedre prognose enn personer med schizofreni, men verre eller omtrent samme prognose enn personer med bipolar lidelse.
Genetikk, tidlig utvikling, nevrobiologi, psykologiske og sosiale prosesser er viktige medvirkende faktorer. Noen rekreasjons- og reseptmedisiner kan utløse eller forverre symptomer. Ny forskning fokuserer på den nevrobiologiske rollen, men ingen enkel organisk årsak er funnet.

Behandling er antipsykotisk medisin kombinert med stemningsstabiliserende medisiner eller antidepressiva, eller begge. Psykoterapi og faglig og sosial-psykiatrisk rehabilitering er også viktig for bedring. Ved tilfeller der det er en risiko for en selv eller andre, kan korte ufrivillige sykehusinnleggelser være nødvendig.
Mennesker med schizoaffektiv lidelse er trolig utsatt for komorbide tilstander, inkludert angstlidelser og rusmisbruk. Sosiale problemer som arbeidsledighet over lengre tid, fattigdom og hjemløshet, er vanlig. Gjennomsnittlig levealder for personer med lidelsen er kortere enn personer uten, på grunn av økte fysiske helseproblemer og en høyere selvmordsfrekvens.

Kjennetegn og symptomer
Schizoaffektiv lidelse begynner vanligvis i sen ungdom og tidlig voksenalder, selv om det har blitt diagnostisert (veldig sjeldent) i barndommen. Disse er kritiske perioder i en persons sosiale og faglige utvikling som kan bli alvorlig avbrutt av sykdomsutløsningen.
Schizoaffektiv lidelse er en psykisk sykdom karakterisert ved tilbakevendende episoder med humørsvigninger og psykose. Psykose er definert som paranoia, vrangforestillinger og hallusinasjoner. Humørsvigninger er definert som perioder med klinisk depresjon, blandede episoder og maniske episoder. Mennesker med lidelsen kan erfare psykotiske symptomer før, under eller (vanligvis) etter deres depressive, blandede eller maniske episoder.
Lidelsen tenderer å være vanskelig å diagnostisere fordi symptomene ligner andre lidelser med elevert humør og psykotiske symptomer som bipolar lidelse med psykotiske innslag, tilbakevendende depresjon med psykotiske innslag og schizofreni.
Det er mange likheter mellom schizoaffektiv lidelse, schizofreni, bipolar lidelse med psykotiske innslag og tilbakevendende depresjon med psykotisk innslag. Hovedlikheten er at det i alle tre lidelser oppstår psykose samtidig med humørsvigninger.

Diagnose
Diagnosen er basert på personens selvrapporterte opplevelser samt avvik i adferd rapportert av familiemedlemmer, venner eller kolleger, til en psykiater, psykiatrisk sykepleier, sosionom eller klinisk psykolog i en klinisk vurdering. En liste med kriterier må oppfylles for å bli diagnostisert. Dette avhenger både av tilstedeværelsen og varigheten av visse tegn og symptomer.
Som omtalt ovenfor er det flere psykiske lidelser som kan ha et tilsvarende omfang av psykotiske symptomer. Disse er bipolar lidelse med psykotiske trekk, depresjon med psykotiske trekk, schizofreni, rusutløst psykose, kort rusindusert psykose og schizofreniform lidelse. Disse lidelsene må utelukkes før schizoaffektiv lidelse kan diagnostiseres.

Behandling
Behandling av schizoaffektiv lidelse består av en kombinasjon av medisin, psykoterapi og psykososial rehabilitering fokusert på bedring eller symptommestring, avhengig av pasientens individuelle situasjon.
En autorisert psykiater kan skrive resept på (vanligvis kombinasjoner av) medisin til personen. Hver enkelt person reagerer forskjellig på medisiner. Medisiner som vanligvis brukes for å behandle schizoaffektiv lidelse er listet nedenfor.

Mot psykotiske symptomer er fortrinnsvis en, men noen ganger to nevroleptiske medisiner preskribert. Eksempler på nevroleptisk medisin inkluderer følgende:
Olanzapin (Zyprexa)
Risperidon (Risperdal)
Quetiapin (Seroquel)
Aripiprazol (Abilify)
Ziprasidon (Geodon)
Amisulprid (Solian)

Mot maniske symptomer kan stemningsstabiliserende medisiner bli preskribert sammen med nevroleptika. Eksempler er:
Litium
Carbamazepin (Tegretol)

Mot depresjon kan antidepressiva bli preskribert sammen med et nevroleptika. Eksempler er:
SSRI antidepressiva (inkluderer Prozac og Zoloft, blant andre)
Lamictal (stemningsstabiliserende med antidepressiv virkning)

Prognose
Personer med schizoaffektiv lidelse har generelt bedre prognose enn de med schizofreni, og omtrent den samme eller verre (den depressive undergruppen har den minst fordelaktige prognosen) enn de med bipolar lidelse. Det er viktig å notere seg at individuelle utfall kan være bedre enn de sitert ovenfor, siden disse prognosene er basert på statistiske gjennomsnittsverdier på en stor gruppe pasienter.
Som ved kroniske lidelser er medvillighet til medisiner viktig, spesielt siden mer enn en type medisin ofte blir preskribert. Psykiatrisk rehabilitering spiller en viktig rolle i å maksimere den enkeltes sjanse til å bedres, som kan resultere i en bedre prognose.

*Fant du dette innlegget interessant? JA/NEI?
*kjenner du noen med/har du denne diagnosen?
*har du noen spørsmål ang meg og denne diagnosen?

Her er det bare å komme med kommentarer og spørsmål :-)

- Line Berg

Når noen nær deg blir psykisk syk.

Hva gjør du som pårørende/familie når en av dine forandrer seg og oppfører seg annerledes?

Ofte er det slik at den som er syk ikke vil ha hjelp fordi han mener det ikke feiler han noe og han vil bare være i fred. Du blir engstelig og sliten, og han begynner å true og blir sint hvis du maser. Ingenting skjer, og det kan gå lang tid hvor alt bare er vanskelig.
Det er viktig å forsøke å finne ut av hvordan det psykiske helsevesenet i kommunen der den syke bor er organisert. I kommunen kan de opplyse om hvem som er kommunelege og hvordan denne kan kontaktes. Ofte er det et kontor for psykisk helsevern i kommunen hvor de kan opplyse om hvordan du skal gå frem og hvordan du skal forholde deg.
Du kan si ifra om din bekymring til flere, både fastlege, politi og sosialkontor, og de kan igjen informere kommunelegen og be om en legeundersøkelse. Både du, naboer og venner kan også kontakte kommunelegen skriftlig eller muntlig og si ifra om bekymringene dere har.

- nærmeste pårørende har, etter loven om psykisk helsevern paragraf 3.1 rett til å be om av kommunelegen at det blir foretatt en undersøkelse av den som er syk.
- det er kun kommunelegen som kan fatte et vedtak at det skal utføres en såkalt «tvungen undersøkelse», for å finne ut om vilkårene til en tvangsinnleggelse er tilstede.
- før kommunelegen fatter tvangsvedtak skal både pasient og nærmeste pårørende underrettes og har rett til å uttale seg.
- kommunelegen skal fatte et vedtak både om det blir, eller ikke blir, en tvungen undersøkelse, og nærmeste pårørende har rett til å klage på vedtaket. (til fylkesmannen).
- dette gjelder om det er nærmeste pårørende som har begjært undersøkelsen. Er det andre offentlige instanser, som for eksempel sosialkontoret, som begjærer tvungen undersøkelse, og han som er syk ikke vil at pårørende skal vite om dette, da har ikke pårørende krav på å få beskjed.
- om pasienten ikke frivillig vil være med på en slik undersøkelse, kan den syke hentes. Undersøkelsen kan foretas hos fastlegen, på legevakten, av akutteamet, poliklinikken eller andre leger. Både kommunehelsetjenesten og sosialtjenesten og andre kan hente til undersøkelsen, men må det brukes fysisk makt, er det kun politiet som kan hente.

akutt hjelp
Slike kontorer er kun åpne i hverdager og på dagtid, og dessverre oppstår det oftere kriser i helger og om nettene enn i åpningstidene. Hvis situasjonen plutselig blir akutt, og du blir engstelig for at noe virkelig er alvorlig, og kanskje farlig kan skje, så har du flere muligheter. Det skal blant annet finnes et akutteam i kommunen, som består av fagfolk og en lege tilknyttet teamet. De kan både ringes til og komme hjem og kan også gi råd og veiledning om hva du skal gjøre videre.
en som er blitt akutt syk og gjerne vil innlegges frivillig har selvfølgelig også krav på øyeblikkelig hjelp.
Det kan foreksempel dreie seg om en alvorlig depresjon med selvmordsfare.

Er det sen helg eller midt på natten, eller svært akutt, så kontakter du politiet og ber om hjelp, hvis han som er syk ikke vil ha hjelp. Politiet har plikt til å rykke ut, og de kan komme til stedet der den syke oppholder seg, og i følge politilovens paragraf 12 varsle en legevakt som kommer hjem, eller henter han og tar han med til legevakten.

- om han ikke åpner døren eller svarer, så sier loven at politiet kan «bane seg adgang til hus, rom eller lokale for å ettersøke bortkomne eller hjelpe syke, som antas å være ute av stand til å ta vare på seg selv, når omstendighetene gir grunn til å frykte at vedkommendes liv eller helse kan være truet.»

- politiet skal helst opptre i sivil og bruke nøytralt kjøretøy der det er mulig. Bare i farlige situasjoner skal det brukes håndjern. Det er kun politi som kan bruke makt og tvang i slike tilfeller.

- det arbeides for at ambulanse for psykisk syke skal benyttes, og det finnes allerede i bergen.

Hvis legevakten eller legen ser at situasjonen er akutt, er det lovbestemt at den syke kan få øyeblikkelig hjelp og bli tvangsinnlagt på psykiatrisk sykehus eller institusjon med én gang.
Både polititet og ambulanse skal kunne transportere pasienten til en psykiatrisk institusjon.
Pårørende kan også transportere den syke, men det er viktig å tenke sikkerhet for begge parter, og pårørende kan også bli med i politibil eller sykebil.

Kameratstotte.no

TOTALT BESØKENDE
På Lineffs.com ~
Denne måneden ~
Denne uken ~
I dag ~
Online nå ~

Peach & Meg

- bilde kommer senere -
♥ The forbidden candy is the sweetest. ♥

Jeg smiler aldri mer, enn når jeg har det som værst.
Merker på en arm,
som kart over et liv ,
du selv har valgt å leve,
i svart hvitt- negativ.

Skalpell, barberblad, kniv ,
speilbit, glass og salt
redskaper til smerte,
som en lydløs straff for alt.

Dine pinsler er private,
det synes du å mene,
men jeg vil så gjerne hjelpe,
så du slipper gå alene.

Presset fra en selv,
er den tyngste bør å bære,
håp og tusen drømmer drømt,
om alt du ønsket være.

Men hør meg, kjære søster,
på det jeg har å si,
du trenger ikke streve,
for du er alt du vil bli .

Det er knivens skarphet,
som gjør dronningen til narr ,
for du har all verdens styrke ,
men du bruker den på arr.