Månedlig arkiv: november 2012

Peach!<3

Jeg har verdens fineste katt. Bare så det er sagt.

21 mai 2010 ble den søteste lille kattungen født, og 5-6 uker senere fant jeg henne på finn.no. Da hun var 8 uker kunne jeg endelig hente henne hjem, og jeg var så glad, lille babyen MIN! Det tok ikke lange tiden før navnet ble Peach, pga de ferskenfargede mønstrene i både pels og ansikt. Syns det passet perfekt. HUN var perfekt.

Peach er den mest kjærlige pusen jeg noensinne har vært borti.
Så kosete, snill, men også utspekulert og rampete.
Hun har en tendens til å prate veldig mye, og det er så herlig. Jeg smelter hver gang hun åpner munnen sin for å mjaue/prate med meg.

Nå er hun 2 og et halvt år gammel.
Og tiden har gått så sykelig fort. Men tiden sammen med henne har vært helt fantastisk. Så mye glede hun sprer, så mye kos, kjærlighet. Hun er der for meg alltid liksom. Noen ganger kan det bli litt for mye kos tilogmed. Men det er bare hennes måte å vise at hun er glad i meg på, tror jeg.

Bare tanken på å miste henne gjør at jeg får tårer i øynene. Det SKAL IKKE skje, før hun er gammel, har hatt et langt fint liv, og tiden er inne.
Jeg hadde falt til grunn om noe hadde skjedd henne. Gravd min egen grav.

Men så skulle dette være et fint positivt innlegg, så jeg fortsetter med det!

Peach er verdens herligste. Punktum.
Bestevennen min <3 Du og jag! for alltid. 20121128-223923.jpg

28.11.12

IMORGEN er den «store» dagen.
Blir spennende å se hvordan dagen blir :)
22 år og greier.

Ser litt lysere på det idag kjenner jeg. Og familien jeg er superduper gla’i skal feire dagen med meg. Ikke at det er så mange, men. Skal feire hos mamsen, siden jeg har så liten plass. Også blir det vel kanskje(?) et lite selskap hos papsen også. Vet ikke. Vi har egentlig ikke snakket no særlig om det. Men regner med at det blir det. ;)

Dagen imorgen begynner med at jeg skal opp klokken 8 for så å dra på jobb. Mamsen henter meg på togstasjonen og vi har samtale med psyk.tjenesten. Etter det blir det rett hjem for å fikse det man skal spise, og ordne og styre, og gjestene kommer klokka fem. Var koselig at de som kommer ville komme. De andre får bare seile sin egen sjø.

Vi får se om det popper opp en melding eller to imorgen, av «familien», som jeg egentlig ikke vil kalle det lenger… trist. for jeg skulle ønske de var det..

Jeg sitter hjemme i leiligheten, har tent opp røkelse, og hører på julesanger :p hahaha! Til helga blir det å henge opp julegardiner og pynte litt. Blir koselig. Håper jeg! Er jo første søndag i advent til søndage, så.

Håper dere har hatt en strålende dag!
Jeg har ihvertfall hatt det fint, selvom jeg er super sliten.

ILU guys. Dere vet hvem dere er <3

I don’t want to grow older.

Bursdagen min nærmer seg med stormskritt.
29.November blir jeg 22 år. Kjenner jeg både gruer og gleder meg.
Jeg hopper stadig ett steg fremover i den O’Store voksen-verdenen.
Skremmende egentlig.
I don’t want to grow older.
Men sånn er det visst, for alle og enhver. Man eldes, og må oppføre seg deretter.
Det som er synd med å ha bursdag, er at man gjerne vil ha hele familien samlet for å feire denne «store» dagen. Noe jeg bare kan glemme, iogmed at det er mye uenighet, krangling og dustete ting sagt og gjort innad familien. Trist. For jeg skulle gitt såå mye for at hele familien kunne vært samlet på MIN dag.

Mange på min alder har allerede fått kjæreste, barn, hus og bil, mens jeg står stille, rører meg ikke LITT fremover engang. Kjempe frustrerende for jeg skulle gjerne vært en av «de» selv. Nok en ting jeg bare kan glemme, for jeg har et par ting som må ordnes og fikses i hodet mitt før jeg i det hele tatt kan begynne å TENKE den tanken.

Menmen.

Dagen skal ihvertfall «feires».
Skal først på den beste jobben, deretter skal noen av familien samles, for å feire. Det blir vel koselig, mtp hvem som kommer, men jeg skulle, som jeg sa over her, gjort ALT for å hatt hele familien samlet. Men det får jeg ikke, så jeg får vel slutte å tenke på det nå.

Har allerede fått en ting jeg ønsket meg. Et kjede. Fikk det av mamsen og stefar. Evig fornøyd.
Ellers ønsket jeg meg bare ting som;

  • Sengesett til dobbeltdyna
  • Bake it easy, eller hva det het (et porselensfat med kakeform og lokk)
  • kjedet jeg snakket om over her
  • også ønsker jeg meg egentlig nytt superundertøy i merinoull.

Ellers har jeg ingen store ønsker, nei. Har liksom det meste jeg trenger.

Har tenkt på om jeg skal feire med venner eller ikke. Har lyst, men har ingen steder å holde selskapet. Eller, ei venninne har tilbudt seg å ha det hjemme hos henne, men jeg vet ikke om folk er villige til å reise helt dit for å komme i bursdagen min. Men vi får se hva det blir til.

Kunne ønske livet smilte til meg også.

Jeg har vært igjennom helvete, mildt sagt.
Men nå plutselig har jeg fått det bra og trenger mindre samtaler. Jeg har det fint og flott, alt er bra og livet er herlig. Nei. Det funker ikke sånn. Jeg strever enda.

Jeg smiler og ler, og håper folket rundt meg skal tro på det.
Det verste er at de faktisk tror på det.
Egentlig er jeg litt glad for at de kjøper den, fordi skuffelsen kommer til å bli stor hvis de finner ut at ting egentlig ikke er OK. Litt ironisk da, at jeg legger dette ut på en åpen blogg, men.

Innerst inne er jeg tappet for energi, emosjonell og fucked up, mens det man SER er en glad, livlig jente, som smiler og ler. Jeg har en indre uro i kropp og sinn som gjør at jeg ikke takler å være alene, og derfor må finne på noe hele tiden. Det er slitsomt i lengden, og jeg vil gjerne klare å plante ræva godt ned i sofaen å bare slappe av, men det går bare ikke. Jeg går egentlig bare å venter på det store smellet, for det kommer til å komme, bare vent.

Jeg kunne ønske livet smilte til meg også, bare smilt litt iallefall.

Jeg ser jo at jeg mestrer ting jeg ikke mestret før, og jeg får skryt av det positive jeg gjør på jobben. Det er veldig godt, å få tilbakemeldinger på det man gjør bra. Jeg mestrer å stå opp, ta buss og tog, gjøre mine arbeidsoppgaver, og føle at jeg har gjort de BRA, men alikevel er det noe som mangler. NOE MANGLER, men jeg aner ikke hva! Livsgnisten kanskje?

Uansett, så trives jeg utrolig godt på jobben. Fine mennesker, dyr og omgivelser. Jeg har fått blitt kjent med så mange forskjellige dyr med forskjellig personlighet, og det er herlig. Jeg mestrer også nå å ri og ikke minst sale på. Kunne ikke vært mer stolt. Jeg har lært så utrolig mye av de jeg jobber med, og jeg elsker når jeg virkelig får til det jeg har lært.

En ting jeg mislykkes i, er å være meg selv. Den gamle gode Line som lo høyest av alle, pratet på inn og ut-pust, var ikke redd for noe, og tok utfordringer på strak arm.
Og jeg er redd jeg aldri kommer til å være henne igjen.
Nå er jeg bare den stille Line som smiler og ler, og det er trist. Trist at jeg ikke skal få lov til å være meg selv. Jeg vil så gjerne være sosial, fortelle og dele ting med andre, men jeg analyserer hvert eneste ord jeg har tenkt å si, og konklusjonen blir da at jeg heller holder kjeft i frykt for at andre skal tro jeg er en komplett idiot. De fleste tror vel jeg er sosialt tilbakestående, men her er sannheten, servert på sølvfat. JEG TROR JEG ER STOKK DUM, og tror også derfor at jeg ikke har no nyttig å bidra med. Der har du det. Værsågod, verden!

Nå er det vel tid for å slutte å skrive. Deilig å få det ut!
Takk til dere som leser. Det betyr kjempe masse.
Legg gjerne igjen en klem, det trenger jeg <3

TOTALT BESØKENDE
På Lineffs.com ~
Denne måneden ~
Denne uken ~
I dag ~
Online nå ~

Peach & Meg

- bilde kommer senere -
♥ The forbidden candy is the sweetest. ♥

Jeg smiler aldri mer, enn når jeg har det som værst.
Merker på en arm,
som kart over et liv ,
du selv har valgt å leve,
i svart hvitt- negativ.

Skalpell, barberblad, kniv ,
speilbit, glass og salt
redskaper til smerte,
som en lydløs straff for alt.

Dine pinsler er private,
det synes du å mene,
men jeg vil så gjerne hjelpe,
så du slipper gå alene.

Presset fra en selv,
er den tyngste bør å bære,
håp og tusen drømmer drømt,
om alt du ønsket være.

Men hør meg, kjære søster,
på det jeg har å si,
du trenger ikke streve,
for du er alt du vil bli .

Det er knivens skarphet,
som gjør dronningen til narr ,
for du har all verdens styrke ,
men du bruker den på arr.