Månedlig arkiv: september 2010

Tunge tider.

Jeg er nå inne i en periode hvor alt er et ork. Alt er slitsomt og ingenting er bra nok. Masse dritt-tanker som svirrer i hodet. Jeg blir ikke kvitt de, og de hjemsøker meg hele tiden.

Idag hadde jeg egentlig time på dps hos T klokken 1, men halv 12 fikk jeg en telefon fra dps’en om at T ikke kunne treffe meg i dag alikevel. Hipp hurray! Er jo ingen krise, men jeg blir totalt forvirra når ting ikke går som planlagt..
Vel, hun som ringte fra dps’en sa at T hadde satt opp ny time – førstkommende onsdag, og at jeg skulle få et brev om det. En psykiater skal også være med den timen, for å vurdere (vel vurderingen er vel allerede gjort), og jeg skal få nye medisiner. Typisk meg – jeg gruer meg som et helvete. Og det plager meg ennå mer at jeg (tror) jeg ikke får snakket alene med T på forhånd. Men forhåpentligvis kjenner hun meg godt nok nå, og har satt av litt tid bare oss to før psykiateren kommer inn i rommet.

Jeeje. Blir bra med nye medisiner – hvis de virker. For de jeg har nå virker ikke litt engang!
Er også snakk om at kokkoheimen (som martine kaller det:p) skal begynne å legge og ordne med medisiner for meg, sånn at jeg får bare den mengden jeg skal ha. Hm. Hadde vel vært greit det vel, så ligger det hvertfall ikke mengder her i leiligheten som roper om at jeg skal ta alle på èn gang.

Aaanyways..
40% sykemelding fikk jeg hvertfall ikke. Legen ville snakke med T ogsånt slik at de var enige om at det er en riktig avgjørelse, noe det sikkert ikke er. Whaaatevaah. Er dritt lei nå..


Line Berg

Når man er lei av alt..

Når man er lei av all motgang og at ingenting blir bedre, når man rett og slett lei av alt, da er det godt med en kosepus som kommer å trøster. Kjempe glad i begge kattepusene mine. Peach (på bildet) og Pixie <3

I really know how to fake a smile – but you can still see the pain in my eyes.

Ringte legen istad. Han skulle ringe meg opp igjen på fredag fordi han ikke hadde tid til å snakke med meg hverken idag eller imårra. Skal snakke med han om å sykemelde meg mer enn 20%. Jeg takler rett og slett ikke å jobbe 80%. Hver eneste uke ringer jeg å melder meg syk 1-2 dager i uka.. Jeg orker det bare ikke. Egentlig er det mer enn nok å bare være meg, men jeg må jobbe litt. Jeg kan ikke sitte inne å sture, det går hvertfall ikke, så jeg skjønner jo selv at jeg må jobbe – også for å forhåpentligvis bli ferdig med lærlingtida. Men sånn det er nå, det er ikke holdbart, så jeg vil han skal sykemelde meg i 40%, da jobber jeg 3 dager i uka, og det burde være greit :) Jeg må også snakke med kontakten min på NAV for å høre om jeg får noe pengestøtte fra de (selvom jeg tviler sterkt på det!)

En siste ting – er noen med på spørsmåls runde igjen eller? Siden jeg har så lite å skrive om for tiden, tenkte jeg kanskje spørrerunde er greit, hvis det er noen som kommer med spm da! :p


Line Berg

De som ikke eier livet-de tar det.

De som ikke gråter klare tårer, gråter røde.
De som ikke eier stemme, taler med kniven.
De som ikke eier venner, finner en fiende i seg selv.
De som ikke eier kontroll, finner den i sin egen smerte.
De som ikke eier glede, får det gjennom skade.
De som ikke eier livet – de tar det.

Skrevet av: Ukjent

«Hvorfor skal man leve, når man ikke har noe å leve for, og ingen klør å kjempe med fordi de er slitt bort etter alt strevet?» – Line Berg


Line Berg

Dyr, mine beste venner.

Gringo, søteste hunden vår født 20.01.09 har blitt pappa. En vellykket parring med ei tispe som heter Kicki.
Her er et bilde av Gringo:

Og her er bilde av de nydelige valpene, 1 uke gamle. *SMELT*

What’cha think? Smelter helt jeg. Det er ingenting jeg elsker mer enn dyr.
De er der for deg, uansett, elsker deg like mye selvom man tar mange gale valg.

♥ GringoPeachPixieTrampe
Og selvfølgelig ♥ Cindy ♥ som jeg savner fælt. Håper du sitter der oppe og titter ned på oss i blant.
Jeg sitter hvertfall ute nesten hver kveld, titter opp på himmelen, og ser etter deg. Selvom du ikke lenger er, så finnes du i mitt hjerte, og minne.

Snart ny diagnose.

Idag brå-våknet jeg kl 13.00 og kom på at, FAEN, jeg har time på DPS kl 13.30, så jeg lå 5 min før jeg spratt opp opp av senga, kledde på meg, fiksa håret og heiv meg på sykkelen nedover. Sykla som et helvete, mildt sagt, og jeg kom faktisk 4 min før tida! Hahah! :) REKORD!

Jeg var jævelsk-trøtt da jeg kom dit, som visstnok var veldig tydelig, siden T kommenterte det. Hahahaha.
Derfor gikk timen idag ganske trått. Det skal jeg innrømme.

Vi snakket om diagnoser og symptomer, og hun lurte på om jeg syns det var viktig å finne ut hva  det er med meg, og om jeg noen gang hadde tenkt tanker om hva som kunne feile meg. Såklart vil jeg finne ut av dette, ikke bare for å ha en diagnose å blafre rundt med (for det er ikke tilfellet), men for å kunne bli litt bedre kjent med meg selv, hvilke rettigheter jeg har etter å ha fått en diagnose, og man får bedre hjelp tror jeg – hvis man vet hva det er man behandler. Plus at jeg tror det blir lettere for de rundt meg å få et navn på dette, slik at de også kan lese litt om hvordan det er for meg, hva de rundt meg kan gjøre, og alt det, dere forstår meg, det er jeg sikker på!
Såklart har jeg hatt mine tanker om hva som kan feile meg, eller om det virkelig er noe galt med meg. Hvem har vel ikke tenkt tankene er det jeg, eller verden som er gal? , hvorfor er jeg ikke som alle de andre? , hvorfor oppfører jeg meg på denne måten? og hvorfor passer jeg ikke inn?

Fokuset vårt fremover er hvertfall hovedsaklig å finne ut hva det er med meg. Hvilket navn, hviken diagnose, hvilken bås. Det blir spennende, men vanskelig. T har fått svar på kjempe masse allerede, både fra de rundt meg, og fra meg selv, men hun har så mange spørsmål igjen å få svar på, så hun skal sende meg en mail hvor jeg skal svare litt, hvis jeg får det til. Jeg gleder meg bare til å bli ferdig!


Line Berg

TOTALT BESØKENDE
På Lineffs.com ~
Denne måneden ~
Denne uken ~
I dag ~
Online nå ~

Peach & Meg

- bilde kommer senere -
♥ The forbidden candy is the sweetest. ♥

Jeg smiler aldri mer, enn når jeg har det som værst.
Merker på en arm,
som kart over et liv ,
du selv har valgt å leve,
i svart hvitt- negativ.

Skalpell, barberblad, kniv ,
speilbit, glass og salt
redskaper til smerte,
som en lydløs straff for alt.

Dine pinsler er private,
det synes du å mene,
men jeg vil så gjerne hjelpe,
så du slipper gå alene.

Presset fra en selv,
er den tyngste bør å bære,
håp og tusen drømmer drømt,
om alt du ønsket være.

Men hør meg, kjære søster,
på det jeg har å si,
du trenger ikke streve,
for du er alt du vil bli .

Det er knivens skarphet,
som gjør dronningen til narr ,
for du har all verdens styrke ,
men du bruker den på arr.