Månedlig arkiv: april 2010

But i’m breathing in,

and i’m breathing out. I’m wide awake, but i can’t hear a sound.
where do i go from here, i’ve never felt so strange, i’ve never felt so torn.

i’m sitting here, all alone, nowhere to go, nowhere to move , nothing to do, i just wanna hurt.

Jeg forlater dere…

For nå reiser jeg og Camilla min til Spania og Mexico i 16 dager!! <3

Nå er det en stund siden jeg har skrevet her. IGJEN! Har vært skrekkelig dårlig på å både blogge og kommentere andre blogger.
Jeg har ikke hatt noen god tid nå, jeg har igrunn følt meg ganske dårlig. Men til tross for mange vonde tanker så er jeg nå hos min Camilla <3

Jeg prøver å komme tilbake med nytt mot. Ellernoe.
Nå reiser vi hvertfall imorgen, og jeg gleder meg, samtidig som jeg gruer meg. Mange av dere skjønner hvorfor.
Men jeg har ikke tenkt å pakke meg inn i tjukke gensere og lange bukser, jeg skal være meg selv, og gå i sommerklær. Vi kommer til å kose oss, det er jeg sikker på!

Glad i dere blogghjerter!
<3

Tom for ord, men..

Nå er det så lenge siden jeg har vært på dataen at jeg tror jeg dropper full oppramsing av ting jeg har gjort.
Den siste tiden i få nevneverdige stikkord:
Camilla – Venner – fest – vanskelig – vond – slitsom

Skulle egentlig vært på dps forrige uke, men jeg var litt skuffet etter den forrige timen, så jeg sendte mld om at jeg ikke rakk bussen. Hun prøvde å ringe, uten at jeg tok den, sendte mld som jeg enda ikke har svart på, og bare satte opp en time førstkommende tirsdag. Hmm. Hmm..

Jeg befinner meg nå i horten, hos min far.
Her er det full fart med tantebarn, søsken og hund. Koser meg veldig, selvom det er litt slitsomt. Skal være her til mandag, jobber ikke før tirsdag.

Idag har jeg handlet det siste jeg mangler til ferien.
Tenk at om knapt en uke sitter jeg og Camilla på flyet nedover til spania. <3

God påske, forresten.

TOTALT BESØKENDE
På Lineffs.com ~
Denne måneden ~
Denne uken ~
I dag ~
Online nå ~

Peach & Meg

- bilde kommer senere -
♥ The forbidden candy is the sweetest. ♥

Jeg smiler aldri mer, enn når jeg har det som værst.
Merker på en arm,
som kart over et liv ,
du selv har valgt å leve,
i svart hvitt- negativ.

Skalpell, barberblad, kniv ,
speilbit, glass og salt
redskaper til smerte,
som en lydløs straff for alt.

Dine pinsler er private,
det synes du å mene,
men jeg vil så gjerne hjelpe,
så du slipper gå alene.

Presset fra en selv,
er den tyngste bør å bære,
håp og tusen drømmer drømt,
om alt du ønsket være.

Men hør meg, kjære søster,
på det jeg har å si,
du trenger ikke streve,
for du er alt du vil bli .

Det er knivens skarphet,
som gjør dronningen til narr ,
for du har all verdens styrke ,
men du bruker den på arr.