Månedlig arkiv: mars 2010

Stolt, samtidig såret.

Igår var jeg på vaksinekontoret. Skulle ta Hepatitt A, men det ble til at jeg tok både Hepatitt A og B, plus at jeg fikk med en drikkevaksine mot turistdiarè. Jeg hadde grua meg sykelig til dette, men ble egentlig litt letta etter den første sprøyta, det gikk veldig fint, eneste var at det var vondt da hun sprøytet inn den gugga. Var veldig stolt etterpå, jeg var jo der tross alt alene! Men da jeg så hva jeg måtte betale ble jeg lettere sjokkert. 990 kr, for 3 usle vaksiner. Det er jo RAN! Men men.

Idag har jeg vært til samtale. Jeg hadde grua meg sykelig til dette også, men jeg hadde jo egentlig ikke noe å grue meg til. Vi pratet litt om hva jeg tenkte før jeg sendte sms’en, og ikke så veldig mye om hva som stod i sms’en. Jeg fortalte litt, men stirret hull i gulvet, det er jeg sikker på. Og jeg trodde jeg skulle komme tidligere for at vi skulle ha mere tid til å finne ut hva vi skulle gjøre videre – det var jo det hun sa vi skulle. Men etter en time var gått, sa hun at tiden vår var ute, og jeg satt med tårer i øynene fordi jeg ikke følte at noe var tatt tak i. Hun kommenterte at hun følte det var noe jeg satt inne med på slutten av timen, og jeg tittet ned i gulvet uten å si noe. Og da sa hun at hun tolket stillheten min som at jeg kommer til neste avtalt time, og sier ifra hvis det skulle bli ekstra ille. Ekstra ille? Jeg mener, jeg har fortalt noen av mine innerste tanker og følelser, fortalt at jeg ikke har det noe bra, og dette er hva jeg får igjen? Det var akkurat det jeg var redd for, at jeg ikke skulle bli tatt på alvor. For det var den følelsen jeg gikk ut fra kontoret hennes med.
Jeg gikk til bussen, og tårene rant, folk glana, og jeg følte meg passelig dum, samtidig så liten og hjelpesløs. Hva skal man gjøre når man indirekte, men samtidig så tydelig ber om hjelp, og blir avslått på den måten?

Min erfaring er at når man ikke vil ha hjelp, så får man det både i huet og ræva.
Men når man faktisk kryper til korset, og har kommet så langt at man skjønner man trenger hjelp, og ber om det, nei da skal man ikke få noe som helst av hjelp.

Jeg er så sliten.

Piningen er over.

Noen av dere lurer på hva som stod i sms’en, og det legger jeg ikke ut her. Dette nettopp fordi jeg ikke vet hvem som leser bloggen min og ikke, for alt jeg vet leser hele familien og flere enn det. Meldingen var såpass privat, føler jeg.

Piningen er over, jeg har fått svar på sms’en at det var bra jeg delte hva jeg føler og tenker.
Hun tilbød meg en time imorgen, men da skal jeg på vaksinekontoret å ta Hepatitt A vaksine (pga mexico-turen), og innom folkeregisteret å melde flytting, før jeg skal på jobb kl 14.00.
Så jeg sa til T at jeg klarer meg til timen på onsdag. Det må jeg bare. Så klokken 13.15 har jeg time, så skulle vi «se på hva du ønsker, og hvilke alternativer vi har» som hun skrev. Hadde egentlig time 15.15, men jeg kunne komme 13.15 «så vi har litt mer ro til å vurdere hva vi skal gjøre fremover.»

Jeg gruer meg. Både til vaksine og til samtale. Mest til samtalen. Off.
Men dealen er det at jeg må ned på vaksinekontoret alene, og jeg har sprøyteskrekk til tusen. Syns litt synd i meg selv da vettu. Men men! <3
Kommer med oppdatering både imorgen, og onsdag.

(Bilde fra jobb idag)

Har jeg gjort det rette?

Har jeg gjort det rette? Har jeg det?
Gruer meg som en liten unge til imorgen, når T kommer til å lese sms’en jeg sendte henne på fredags kvelden. Hva kommer til å skje, hva kommer hun til å si? Kommer hun til å ringe? Vil hun møte meg før onsdag? Mange spørsmål. Men et som går igjen og igjen; Har jeg gjort det rette? Jeg håper det. Ærlighet varer lengst – er det mange som sier, og det er jo forsåvidt sant.

SOMMERFUGLER I MAGEN!

Jeg har vært flink – tror jeg!

Har sendt en 3 siders lang sms til min behandler T om hvordan ting er nå.
Litt sommerfugler i magen nå kan man si. Litt usikker på hva som kommer til å skje nå, hmm..

Ikveld skal jeg kose meg med x-factor, nytt på nytt, og senkveld.
Skal også kose meg på dataen, og prate med min høyt elskede Camilla Desirè, som betyr alt for meg!
Jeg er så glad jeg har deg. Takk for at du er den du er, Camilla, og takk for at du sparket meg i ræva og hjalp meg å sende sms til T. Glad i deg, du og jeg for alltid! <3

Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.

Ting går ikke min vei..

Jeg er en dårlig blogger – Jeg vet!

Dagene går. De suser forbi mens jeg står stille.
Plutselig er det helg igjen. Det føles som om jeg var hos Camilla igår, mens det er snart en uke siden. Hvorfor går tiden så himla fort, uten at jeg klarer å følge med?
Jeg er sliten, orker ikke stort. Jobber, sover og spiser. Personlig hygiene…ja, tør nesten ikke skrive om det engang..*føle seg skamfull, ekkel og skitten*

Igår etter jobb da jeg var hjemme rundt 15.30 gikk jeg rett opp på rommet og la meg i senga. Sovnet. Og i 17-tiden ble jeg vekket fordi det var middag. Etter det tuslet jeg stille opp på rommet mitt igjen, og la meg i senga. Sovnet igjen, og sov til nesten 22.00, da våknet jeg, satt oppe til kanskje 23.30, og gikk og la meg igjen. Sov hele natten, våknet 10 på mårran, men la meg igjen. Stod vel opp rundt 11.30. Hva skjer? Jeg er totalt utslitt.

Noen ganger skulle jeg ønske jeg ikke hadde ansvar for meg selv.
Jeg klarer ingenting, orker ingenting, hva slags liv er det å leve? Et liv hvor man kun jobber, sover og spiser?
Ja, jeg syter kanskje over små ting her, men sorry, jeg ser ikke poenget med meg og verden lenger

Lost in this place called world.

Et positivt innlegg!! :-)

Denne helga hadde jeg egentlig tenkt å slappe heeeelt av, bare være hjemme å daffe fordi jeg har vært så sykelig sliten i det siste, men så fikk jeg mld av Camilla mii, og både hun og jeg trengte hverandre, så jeg tok toget til henne etter jobb da jeg hadde pakket ogsånt. Angrer IKKE på det!

Igår bare prata vi, så litt på tv, gikk litt turer med Max, var på butikken et par ganger, og vi spiste ost og kjeks. Det var godt :-)
Idag har vi vært på legevakta, Camilla ble dårlig i natt stakkar, og hadde ekstreme smerter i magen, så etter en søvnløs natt for henne, dro vi på legevakta, og de konkluderte med en betennelse ved levra, så da bar det på apoteket og hente ut litt diverse resepter. Etter det daffa vi litt (eller egentlig veldig mye), satt litt på dataen, sov litt osv.
Vi var også en tur på hvaltorget, og jeg måtte jo selvfølgelig handle noe da (shoppemani tror jeg), så da ble det 2 topper – en fresh grønnfarge og en blå, 1 søt blå tskjorte med knapper, og en hvit topp som jeg måtte ha på meg med en gang!! ELSK! <3
..Vi sminket oss, og gjorde oss klare til å spise ute. På en gresk resturang som heter Zorba. Det er DRIT god mat der! Så tusla vi hjem, og skulle ut med max igjen :)

SÅ kommer høydepunktet for idag! Jeg og Camilla har vært FLINKE, SNILLE JENTER i kveld!
For vi var ute med Max, gikk litt i parken i Sfj også hørte vi et vindu knuse, og så 4 gutter som løp vekk, bråka og lo. Så jeg og Camilla bestemte for å ringe politiet, jeg trossa tlf angsten, og ringte!! tro det eller ei.. Og de kom med en sånn stor kassebil. Så vi var borte å snakket med dem, forklarte litt osv, og de snakket med noen folk som stod på bussholdeplassen der de guttene hadde stått (uheldigvis gikk de fleste på en buss som kom rett før politiet), så vet ikke om noen av de som stod igjen var med på det. Etter vi hadde forklart og gitt fra oss navn og tlf nr, tusla vi hjem igjen. Og nå sitter vi her.

Det var deilig å kunne skrive et langt positivt innlegg altså.
Nå skal vi ta litt køddebilder, og noen fine, så skal vi ta på ansiktsmaske og se på «Luftslottet som sprengtes», muligens spise litt is. Jeg klarer meg ikke uten is :-P

Imorgen kommer det kanskje et nytt innlegg :)
Vi snakkes! <3

torsdag ellevte mars.

Så tom for ord. Samtidig så mye jeg vil si.
Tanker. Mange mange tanker.
«i hate everything about me»

I’m wating for a miracle.

Livet er surt, men hva kan jeg gjøre med det? Ikke annet enn å ønske jeg aldri ble født.
Jeg hater mine mørke tanker, samtidig som jeg tilber de. «Come closer. Closer. Closer!»

Jeg er ensom, og jeg føler meg verdiløs.
Alt er et ork. jeg er slapp, gidder ingenting. tankekjør og uro i kroppen.
Jævla liv.

Hei og hopp!

Her kommer en liten oppdatering over hva jeg har gjort den siste tiden.

03. Mars : Tok jeg meg fri fra jobben, for jeg visste at legen kom til å skrive ut sykemelding til meg, da jeg skulle til han kl 15.15. Pratet litt løst og fast med han da, men jeg glemmer jo nesten det viktigste å ta opp hver gang da :p Jeg sliter jo sånn med ryggen, og jeg glemmer å si det hver gang! Nå har jeg begynt å slite med det venstre håndleddet også,så jeg lurer på hva som skjer..

04. Mars : Jobbe 15.00 – 22.00 Blir ikke stort å gjøre når man skal på kveldsvakt. Man rekker ingenting.

05. Mars :
Jobbe 7.30 – 14.30, Møtte Melissa etter jobb da! <3 Det var superkoselig! Var så godt å se henne igjen altså, for nå har det vært lenge siden!! Handlet litt ny sminke ogsånt da (sjokk!). Prata mye og jeg fikk hilst på Doug (hunden til Melissa),han var bare DEN hjerteknuseren da, hellandussen :D

06. Mars : Stod opp bittelitt tidlig idag, for vi skulle til den nye leiligheta mi og ordne litt. Var ikke stort vi fikk gjort, da det går litt sakte med oppussinga.  men jeg støvsugde sofaen og vi satte den ut i stua. Så dro vi hjem, og jeg stakk til Tina & Akå! <3 Vi handla mat og godis, så lagde vi taco, og så på film. ‘Hundehotellet’, og ’2012′. Hundehotellet er en søt film, men 2012 er ikke en typisk film jeg liker, den handler om verdens undergang osv, og jeg skal ærlig innrømme jeg blir ganske så redd når jeg ser sånne filmer.. men men.
Det ble litt sent når jeg var hos de, men det var bare koselig! tæhæ:)

07. Mars :
Ble hentet av mamma, og når vi kom hjem spurte hun om jeg ville være med på kino! lurte jo selvfølgelig hvem film det var, og når hun sa ‘Alle mine kjære’, så ofcourse jeg ville være med! hadde jo snakket om den tidligere denne uka. Den var forholdsvis lang, 2t og 30min tror jeg, men tida gikk utrolig fort. Merkelig film, men også bra, den var verdt pengene, og jeg anbefaler den! :)

Idag skal jeg bare slappe av. Har betalt 3 regninger, og meldt ny flytting. Nå skal jeg brette sammen litt klær, og etterhvert sette meg ned å se på scrubs sesong 6 :)

Howdy-ho!

En stund siden jeg har skrevet nå. Føler litt på det. Jeg som har fått så ny og flott blogg burde jo skrive mer enn det jeg gjør! Må først takke Liljen for at hun har hjelpt meg, jeg er evig takknemlig. Hun er så flink, ikke sant?! :) <3

Fredag jobba jeg kveldsvakt, og lørdag dro jeg med tog til min kjære Camilla <3
Vi dro å shoppa litt (shoppe? jeg?? aldri:p haha), drakk og kosa oss, så kom ei Camilla kjenner som heter Helle. Utrolig koselig jente! Vi drakk enda mer, dansa, prata og kosa oss. Klokka nærma seg halv 5 på natta/mårran(?), Helle hadde dratt, og ei annen venninne av Camilla + en fyr kom til sandefjord, og vi prata litt med henne. Og rundt kl 5 dro de igjen fordi de skulle hente noen. Etter det skulle jeg og Camilla gå tur med Max, og vi ble gående å prate i nærmere 2 og en halv time. Om alt som har skjedd oss opp igjennom årene. Det var godt å få pratet, for jeg skravla som en foss (hadde tatt 6 ritalin + masse alkohol. hahaha). Det var rett og slett herlig å få satt ord på litt ting, fortalt litt, og vi lo, grein, og banna isammens. Det var så utrolig GODT!
Ca 7.30 var vi hjemme igjen, og vi gikk å la oss kl 8, sov til kl 14 tror jeg. Og resten av dagen bare daffa vi, før jeg tok toget hjem igjen 18.37 :)
Jeg kosa meg super mye, det skal bare sies!

Vurderte egentlig å sende en mld til behandleren min på lørdag, (Line+alkohol=en litt tøffere Line)  men jeg visste ikke hva jeg skulle skrive, for jeg har ikke ord på hvorfor ting er som de er. (så kanskje jeg ikke var så tøff alikevel!) Jeg mener.. Jeg har det tungt å vanskelig, men jeg aner ikke hvorfor ting er som de er. Jeg har tanker rundt døden, selvskading, stemmer, fremtiden min og livet mitt videre. Hvorfor jeg lever, hvorfor ting er som de er..og ikke minst hva jeg har gjort for å fortjene det livet jeg lever nå.
Men jeg vet svaret; jeg er dødsdømt.

Idag har jeg vært i samtale. Pratet faktisk en del.
Men jeg skulle ønske hun spurte hvordan jeg har det, for det gjorde hun ikke, og jeg er ikke den som liker å ta opp ting, hvis dere skjønner..

Jeg er sikker på jeg bare ble født slik at verden kunne ha noen å pine.
Og jeg vet ikke hvor lenge jeg holder ut. Ja ja ja, jeg vet jeg sier det hver gang, men jeg mener det.  For hver gang jeg skriver at jeg vet ikke hvor lenge jeg holder ut, jo mer håp har jeg mistet for meg selv og fremtiden.

Følg min blogg med bloglovin

TOTALT BESØKENDE
På Lineffs.com ~
Denne måneden ~
Denne uken ~
I dag ~
Online nå ~

Peach & Meg

- bilde kommer senere -
♥ The forbidden candy is the sweetest. ♥

Jeg smiler aldri mer, enn når jeg har det som værst.
Merker på en arm,
som kart over et liv ,
du selv har valgt å leve,
i svart hvitt- negativ.

Skalpell, barberblad, kniv ,
speilbit, glass og salt
redskaper til smerte,
som en lydløs straff for alt.

Dine pinsler er private,
det synes du å mene,
men jeg vil så gjerne hjelpe,
så du slipper gå alene.

Presset fra en selv,
er den tyngste bør å bære,
håp og tusen drømmer drømt,
om alt du ønsket være.

Men hør meg, kjære søster,
på det jeg har å si,
du trenger ikke streve,
for du er alt du vil bli .

Det er knivens skarphet,
som gjør dronningen til narr ,
for du har all verdens styrke ,
men du bruker den på arr.