Månedlig arkiv: februar 2010

I’m alive, i think..

Jeg vurderte sterkt hva jeg skulle si og gjøre før samtalen idag, og ja.. Jeg sitter jo her, trenger ikke si hva jeg sa og ikke sa for det har ingen betydning, men jeg har bestemt meg for at jeg skal klare meg i helga. Skal til min beste Camilla imårra, så jeg bare klare meg. Men etter denne helga vet jeg ikke hva som skjer..

Jeg har så lyst å fortelle T sannheten. Hvordan ting virkelig er. Hvordan jeg egentlig har det. Hva som skjer inni meg, og alt det. Men jeg aner ikke hvordan. Hva jeg skal si, og hvordan.
Hvorfor skal alt være så vanskelig? :’(

Gruer meg . .

Gruer meg som faen til imårra, samtalen. Vurderer å stappe i meg både stesolid og sobril….

Jeg blir aldri bra nok…

faen faen faen

jeg har vært i samtale idag.. gikk til helvete føler jeg.. var hos henne i nesten 2 timer.. jeg klarer å si noe, og T klarer faktisk å gjette seg fram til litt forskjellig, så jeg slipper å fortelle alt.. Jeg bare nikker eller sier ja hvis det hun gjetter er riktig.. MEN..
jeg skal til henne nå på fredag igjen( i over i morgen), og jeg er redd for at det blir tatt en beslutning over hodet på meg nå snart:(:(
Jeg blir kanskje innlagt, og det må jeg gå med på «frivillig»,ellers blir det tvang.
Men vi får se hva jeg får gjort. Skal prøve alt jeg kan for å få snudd om på dette, for jeg har ikke lyst å bli innlagt på akuttmottaket igjen… kjære gud (selvom jeg ikke tror på han) la meg slippe :( la meg slippe dette forjævlige livet. jeg er så trøtt og lei alt.

nei :-(

Det er 46 dager til jeg reiser på ferie med min sjelevenn Camilla Desirè. Spania og mexico – 16 dager. Det blir FETT! -jeg gleder meg som en liten unge lissom, og håper den turen blir en minnesrik og partyfylt ferie med masse sol og drinker!

I helga har jeg vært på fest hos Martine-søte jenta mi. Bestfriend<3 Det var super kos, selvom det ble for mye Tequila, for lite søvn, og ++++. Jaja, say no more. :-p Fylleangst til tusen!!!

Den 21 Februar, altså igår, skulle min høyt elskede og sårt savnet Cindy fylt 12 år. Jeg savner den hunden så inmari. Det gjør så vondt.

Jeg vet ikke hva jeg skal skrive.
Jeg spiser, tar medisiner, jobber, snuser. Hva mer kan en forvente? Jeg vet ikke. Jeg orker hvertfall ikke gjøre mer. Jeg sliter med å leve, og jeg ser ikke meningen med livet. Jeg ser ingen fremtid, ingen utdannelse, ingen jobb. Jeg har ingen verdi, ingen rett på å leve. Ingen fremtidig familie, og jeg klarer meg ikke alene. Jeg bare lurer på hva faen jeg skal gjøre :-(

Dødsdømt.

avtale m psykologen ++

Idag skulle jeg egentlig vært på jobb, men jeg har vært helt utslitt siden tirsdag, og jeg blir fysisk sliten når jeg er psykisk sliten. Så jeg sa ifra om at jeg var syk idag. Helt greit, har følt meg som kake, har vært kvalm osv, så det var godt å være hjemme å slappe av.

Var hos psykologen idag, og rett før vi skulle ende timen, begynte hun å snakke med alvorlig stemme. Vi hadde nettopp pratet om at jeg har veldig svingninger i humøret, og vi har en skriftlig avtale hvor jeg og henne har skrevet under på :-/ husker ikke akkurat hva det står, men det står at jeg MÅ si ifra hvis jeg har tanker om å skade meg eller ta livet mitt. Og det var det hun begynte å snakke om med alvorlig stemme på slutten. Og hun spurte om jeg kunne love at jeg sa ifra hvis jeg hadde noen sånne tanker, og jeg svarte ikke. Hvordan kan jeg love noe sånt? Jeg klarer såvidt å fortelle hva jeg føler, så hvordan skal jeg klare å si ifra om noe sånt? Og itillegg hva skal hun gjøre med de tankene?? Jeg mener.. Det går jo ikke ann å «snakke bort» sånne følelser.
Mine handlinger er mitt valg. Jeg mener ikke at jeg IKKE vil ha hjelp, jeg vil jo det, men hvis jeg har tanker om SS så hjelper det ikke å snakke det bort, for tankene om å gjøre det går ikke bort, jeg gjøre dèt for at trykket skal lette…

Er det noen som har forslag til hvordan jeg kan klare å si ifra når jeg har sånne tanker?
Jeg vet at skrive er en mulighet, men jeg klarer ikke å ordlegge meg (å da kan jeg skylde på diagnosen min: Språkvansker)

Også må jeg takke for en koselig kveld hos Martine på tirsdag, hvor også Kristine var <3
Det var kjempekos.

Noen få ord..

I’m a daughter hiding my depression.
I’m a sister making a good impression.
I’m the girl sitting next to you.
I’m the one asking you to care.
I’m your best friend hoping you’ll be there.

jeg rømmer.




sliten. mangel på ord. trist. lei.
derfor rømmer jeg inn i min egen lille boble. inn i min verden.

tida mi nå frem til 12 feb består av jobb, dps, flytting, tv og sove.

TOTALT BESØKENDE
På Lineffs.com ~
Denne måneden ~
Denne uken ~
I dag ~
Online nå ~

Peach & Meg

- bilde kommer senere -
♥ The forbidden candy is the sweetest. ♥

Jeg smiler aldri mer, enn når jeg har det som værst.
Merker på en arm,
som kart over et liv ,
du selv har valgt å leve,
i svart hvitt- negativ.

Skalpell, barberblad, kniv ,
speilbit, glass og salt
redskaper til smerte,
som en lydløs straff for alt.

Dine pinsler er private,
det synes du å mene,
men jeg vil så gjerne hjelpe,
så du slipper gå alene.

Presset fra en selv,
er den tyngste bør å bære,
håp og tusen drømmer drømt,
om alt du ønsket være.

Men hør meg, kjære søster,
på det jeg har å si,
du trenger ikke streve,
for du er alt du vil bli .

Det er knivens skarphet,
som gjør dronningen til narr ,
for du har all verdens styrke ,
men du bruker den på arr.