Månedlig arkiv: juni 2009

Jævla mongo!

Hehehe! Er det noen som kjenner igjen henne?:-D

Uno!


ØNNÅÅ! Koser oss med Uno ;p

Glem mig.

Når jeg kigger på mig selv, vil jeg væk her fra.
Hvis du spørg hvem jeg er, har jeg intet svar.

Glem mig..
Jeg er alleræde væk.
Mine øjne flakker hurtigt rundt, hvor er mit håb?
I tror jeg ejer hele verden, men jeg har intet å leve for.
Jeg har glemt hvem jeg er, hvad jeg skal og hvad jeg vil. Skal jeg virkelig fortælle det engang til..?
Hjælp mig!

Dritt lei !!

Jeg er så dritt lei nå, av at folk skal hele tiden fortelle meg hva jeg skal gjøre!!

At folk hele tiden minner meg på at jeg liksom er så «syk». Jeg er ikke syk!
Og at jeg må prate mer om det, og være mer åpen rundt det? Det er ikke så jævla lett, da! Akkurat nå er jeg så forbanna.
Og en annen ting som irriterer meg…
Med en gang folk får vite at man er psykisk syk, så tror de automatisk at man kommer til å ta livet av seg! Hva faen??

Sommer!


Endelig er sommeren her. (Håper jeg!) Deilig å varmt ute:-) idag har jeg sola meg en god del, deilig det, men det er jo så sykt varmt at man orker ikke å ligge lenge av gangen! Ihvertfall ikke jeg! :p vi har satt opp bassenget,og holder på å fylle det nå, men det er nok ikke fullt før imorgen gitt. Hadde vært deilig å kunne bade idag da,men jeg får spare det til imårra. Kanskje det har blitt litt varmere enn 4 grader også!:p

trist idag.

Jeg er ikke spesielt glad i dag. Nok en helg, hjem til et ufattelig tomt hus. Tingene hennes ligger fortsatt fremme, og det er godt. Trygt og godt. Jeg savner henne så masse. Det er så vondt. Det går ikke en eneste dag uten at jeg gråter for deg, Cindy. Jeg tenker på deg hele tiden. Du var spesiell, alle elsket deg, og visste hvem du var. Du var bare god og snill, alltid.

Vi har sendt et brev til damen vi fikk Cindy av.
«Hei Anne Grethe.
Tenkte jeg ville skrive til deg for å fortelle at nå er Cindy død, 11 år gammel. Vi har mistet en glad og trofast venn, og huset føles uendelig tomt. Cindy har vært en frisk hund hele livet sitt, men i vinter begynte hun å ‘skrante’ litt. Orket ikke å gå lang tur hver dag, virket mere sliten. Vi var hos dyrlegen i mars, for helsesjekk, siden hun var blitt en gammel dame. Dyrlegen konstaterte grå stær på begge øyne, og en del ufarlige fettkuler rundt om på kroppen. I tillegg hadde hun mye snørr i nesa, noe som kunne skyldes et fremmedlegeme der. Vi ble enige om å se an dette. I mai var vi igjen hos dyrlegen, da det var mistanke om livmorbetennelse. Hun ble undersøkt, og det viste seg at hun hadde det. Cindy fikk antibiotikakur som hjalp, og vi var kjempeglade for det! Det betydde jo at vi fikk beholde henne enda en stund!
Men så, søndag for snart 2 uker siden, etter 4-5 kjempe kraftige nys, begynte hun å blø neseblod. Dette stoppet etter ca 30 min, men vi fikk time hos dyrlegen for undersøkelse.
Kort fortalt, så viste det seg at hun hadde en dødelig kreftsvulst i nesa, som også hadde ‘spist’ seg ned i overkjeven hennes. Veterinærhøyskolen i oslo ble kontaktet, og de sa det samme. Etter anbefaling fra dyrlegen og høyskolen, ble vi enige om at hun skulle få dø.. En kjempetrist avgjørelse!! Vi satt hos henne hele familien da hun sovnet inn. Nå må vi leve videre på alle de gode minnene hun gav oss.
Tusen takk for at vi fikk bli kjent med Cindy!
«
———————————————–
Ellers koser jeg meg med Camilla i hverdagen. Vi har det kjempe ålreit sammen, selvom vi har fått mye tilsnakk for diverse ting. Jeg kan ihvertfall være HELT meg selv når jeg er med henne, og det føles ganske godt. Mega glad i Camilla, ja!! <3
ØNNÅÅÅÅ!
internt. hahaha :-p
Imorgen setter vi opp badebassenget! JIPPII!

En liten update :-)

Heisann :-)

En stund siden jeg har skrevet, men jeg har ikke hatt noe å skrive om, igrunn.

Idag har vi vært på båttur med posten igjen. Har vært driit varmt idag, og jeg har bada!
Var deilig å være utpå, samtidig som det var litt ekkelt med bølger ogsånt, men det gikk bra :-)
Camilla og Line <3

Til helga når jeg kommer hjem ligger det en pakke å venter på meg! ENDELIG! jeg har venta SÅ leeenge på den pakka, altså! Gleder meg masse til å se hva jeg har fått.
Vi skal også sette opp det store badebassenget i hagen til helga, og det blir bra. Da slipper jeg å dra på stranda og alt det maset der, da kan jeg bare ligge i hagen å sole meg, og hoppe i bassenget om jeg føler for det :-)
Ikke no saltvann som ødelegger håret (jeg får krøller av saltvannet), og jeg får sola meg i fred.
Hmm, vet ikke helt hva jeg skal skrive for noe mer.
Håper dere har det bra?! Skal lese og kommentere bloggene deres når jeg kommer hjem!
Peace :*

Hva skjedde med Cindy?

Tiden er inne for å fortelle hva som skjedde med min høyt elskede Cindy.

Jeg vet mange har spurt meg om hva som skjedde med henne ogsånt, men det har vært så vanskelig for meg den siste tiden at jeg har ikke orket å snakke om det.

Det begynte i mars, Cindy begynte å snørre.
Vi dro til dyrlegen, og de trodde det var en forkjølelse, eller noe bøss som hadde satt seg i nesa og irriterte, men at det ville gå over.

Cindy ble mer og mer daff og sliten, orket ikke lenger å gå lange turer – noe som hun elsket.
Vi dro til dyrlegen igjen, og de kom frem til at hun hadde livmorbetennelse, og fikk antibiotika-tablettkur for dette. Vi gikk å krysset fingrene for at kuren skulle virke, og etterhvert dro mamma og stefaren min på en mini-tur til tyrkia. Jeg og Christian (broren min) hadde ansvaret for Cindy i ca 2 uker tror jeg det ble? ..
Hun viste ikke noen tegn til smerter, og virket glad, men hun orket fremdeles ikke å gå lange turer. Mamma å stefaren min kom hjem lørdagsnatten, og søndagen våknet vi av at Cindy nøys en del. Da vi stod opp så vi til vår store forskrekkelse at Cindy blødde fra nesen, og selvfølgelig – vi ble bekymret. Vi ringte til en døgnåpen dyrlege, og fikk til svar at det enten kunne være svulst i nesa, en tann som var betent, eller snørret som hadde løsnet og irriterte litt så det blødde. Men at de ikke kunne gjøre noe med det den dagen, uansett. Vi bestemte oss for å bestille time hos dyrlegen mandagen etter.
Hun hadde time halv 1, og mamma skulle ringe meg etter de hadde vært der.
Det tok kjempe lang tid før hun ringte, og jeg hadde begynt å ane at det verst-tenkelige som kunne skje noensinne var i ferd med å bli virkelig. Et par timer etter ringte mamma, hun gråt. Og sa med skjelven stemme «jeg tror vi må komme å hente deg«. Jeg knakk sammen, midt i byen, heldigvis hadde jeg Camilla der. Jeg hadde fremdeles et lite håp.
Camilla fulgte meg opp til posten, og jeg fikk sagt i fra at jeg var nødt til å dra, pga hunden min. Det gikk selvfølgelig i orden. Da vi kom frem til dyrlegen, hadde mamma vært der siden halv 1, tror jeg, og Cindy lå i narkose. Søte lille jenta mi. Jeg knakk sammen – igjen. Klarte ikke å stoppe å gråte. Det var bare så grusomt vondt å se henne ligge der. Helt uvitende om hva som kom til å skje. Jeg klappet og koset med henne, og holdt et godt tak i poten hennes når dyrlegen sprøytet inn det siste. Det var helt forferdelig!! Heldigvis døde hun fredelig, og jeg håper virkelig hun ikke hadde noe vondt.

Men et av mange spørsmål som plager meg hver eneste dag. Hvorfor viste hun ingen tegn til smerter? Ville hun ikke bekymre oss?

«Oh, Once in your life you find someone, who will turn your world around, bring you up when you’re feeling down.«
Savner deg, Cindy. Jeg kunne si alt til deg, du trøstet meg alltid når jeg var trist, du var bare god, alltid.
Hvil i fred.
Høyt elsket – dypt savnet.

Hei..

Hei alle sammen!
Ville bare gi fra meg et lite pip, igjen. Jeg har det enda forferdelig, med tanke på det med Cindy. Gråter hver eneste dag, og tenker masse på henne. Jeg har så mange spørsmål, og jeg håper vi tok det riktige valget.
Jeg trodde jeg hadde opplevd sorg, men det var før dette skjedde.
Min kjære Cindy, hvil i fred vennen, utrolig glad i deg og jeg kommer aldri til å glemme deg noensinne!! <3
21.02.98 – 15.06.09

Mamma hentet meg på togstasjonen idag, og vi reiste på butikken en tur.
Da vi kom hjem var det et forferdelig, grusomt tomt hus. Ingen som kom løpende med en logrende hale mot meg. Ingen som bjeffet fordi hun var så glad for å se meg, ingen som hoppet på meg, og kysset meg i ansiktet. Det var rett og slett grusomt å komme hjem, og jeg har gruet meg til dette i flere dager nå. Tingene hennes står fortsatt fremme, vi orker ikke å ta de bort, det er en slags trygghet å ha de rundt her.
Cindy snuppa mi :-( <3
Det begynte selvfølgelig å hølje ned, og det haglet tilogmed. Regnet bare pøsa ned, og det begynte å tordne ogsånt. Freaky :-S Liker ikke torden og lyn ass.
Nå sitter jeg bare på rommet. Slapper av.
Skal begynne å kikke i avisene etter leilighet nå fremover, faktisk! I den nermeste fremtid skal jeg faktisk flytte for meg selv, og jeg gleder meg som en liten unge!
I helga skal jeg bare ta det helt med ro.
Slappe av, gråte litt for Cindy og gå litt rundt tingene hennes. Så trygt å godt,men samtidig så sårt og jævlig.
Håper dere har det bra der ute!
Mange klemmer :-)

Båttur


Har vært på båttur med posten idag:-)
TOTALT BESØKENDE
På Lineffs.com ~
Denne måneden ~
Denne uken ~
I dag ~
Online nå ~

Peach & Meg

- bilde kommer senere -
♥ The forbidden candy is the sweetest. ♥

Jeg smiler aldri mer, enn når jeg har det som værst.
Merker på en arm,
som kart over et liv ,
du selv har valgt å leve,
i svart hvitt- negativ.

Skalpell, barberblad, kniv ,
speilbit, glass og salt
redskaper til smerte,
som en lydløs straff for alt.

Dine pinsler er private,
det synes du å mene,
men jeg vil så gjerne hjelpe,
så du slipper gå alene.

Presset fra en selv,
er den tyngste bør å bære,
håp og tusen drømmer drømt,
om alt du ønsket være.

Men hør meg, kjære søster,
på det jeg har å si,
du trenger ikke streve,
for du er alt du vil bli .

Det er knivens skarphet,
som gjør dronningen til narr ,
for du har all verdens styrke ,
men du bruker den på arr.