DPS/Behandling

Beskyttet: Bak lukkede dører.

Det finnes ikke utdrag siden innlegget er beskyttet.

Når man av andre, får vite ting om seg selv, som man ikke engang visste!

Ja, da var vi i desember da! herreguuud hvor tiden flyr. Jeg sliter med å finne julegaver og stresser rundt som en gal på leting, det er jo trossalt kun TO uker til julaften imorgen. Hjelpeseg.
Har dere noen gavetips? både til gutter og jenter? Altså, for unge voksne, og voksne. Har ikke funnet til pappa enda, ikke til broren min, og det er en del venninner som jeg heller ikke har funnet ut hva jeg skal kjøpe til enda. Så julegavetips mottas med stor takknemlighet :-)
Jeg har enda ikke rukket å pynte til jul, du og du hvor mye som skal skje på en gang. Jobber jo hele tiden føles det ut som. Men det er koselig, jeg trives veldig både på sykehjemmet og på gården :-)
Vi har pynta på sykehjemmet, og hører på julemusikk, så kanskje julestemningen kommer etterhvert??
Nå har jo snøen kommet også, men det ser ikke ut til at den kommer til å bli, desverre.

— så over til litt mer alvorlige ting —

Etter et «nakent» innlegg forrige gang, så vurderer jeg nesten å slette det igjen. Jada, jeg vet at folk flest som har interesse av å lese bloggen min allerede har lest innlegget, men jeg føler meg så blottet, hvis dere skjønner?
Jeg vil jo gi informasjon, og dele noe om meg selv, men alikevel er jeg så redd for å bli sett ned på. At folk ikke skal kunne klare å se den virkelige Line. At de bare ser «Line ja, hun som er psykisk syk». Jeg vil at folk skal vite, jeg vil vise at det GÅR AN å snakke om ting som kanskje er tabubelagte. Jeg mener.. Det å være psykisk syk er jo tabu. Det er flaut, og det skal helst ikke snakkes om. Og det er ikke sånn det skal være! En side av meg vil bevise at det går an å være «normal» selvom man har en stor eller liten last med seg, samtidig så er en del av meg skamfull og flau over det legene og psykologene har bestemt at jeg er, nemlig psykisk syk.

Noen ganger føler jeg at jeg drømmer. Et mareritt hvor noen folk bare har bestemt at jeg ER og skal være den diagnosen de har satt! At diagnosene ikke stemmer, og at jeg ikke er psykisk syk. Men så innser jeg at det ikke er en drøm/mareritt, det er virkeligheten. Jeg har fått diagnoser som jeg kan se langt etter å bli kvitt. Og det er synd, for jeg tenker på den dagen jeg evt kommer til å få barn. Vil det da bli tatt fra meg? Bare fordi jeg har en «skummel» diagnose? Jeg er så redd for fremtiden min, at jeg har lyst til å spy.

En annen ting som bekymrer meg, er måten ting blir gjort på. Jeg fikk for litt siden et brev, samme hvor det var fra, hvor det står FIRE forskjellige diagnoser, som JEG forstod det, er blitt satt på meg. Noe som skremmer meg. Ville ikke DU vite det hvis du hadde fått en alvorlig diagnose?? Man har faktisk KRAV på å få vite dette, men nei da, her må man hale og dra, eller i verste fall, få vite det gjennom andre instanser som ikke har noe med diagnosesetting i det hele tatt! Jeg syns det er både frekt og uhørt at det skal gå an å gjøre noe sånt, og blir en diagnose satt på meg, burde vel JEG være den som først får vite om det?! Syns det er utrolig dårlig gjort å gjøre sånt! man vil jo gjerne vite hva som er galt, og evt forstå litt bedre om hvorfor man er som man er? Ville ikke du følt det samme? Eller er det bare meg som er heeelt på villspor her?

Jeg bare syns det er så ufattelig trist, at man hele tiden skal få vite av ANDRE, noe om en selv, som en ikke visste.

Syns dette ble et rart innlegg. Et innlegg hvor jeg skriver at JEG er psykisk syk. Jeg mener. Når jeg har det bedre enn dårlig, så skjønner jeg ikke hvorfor legene og psykologene kaller meg psykisk syk. Er jeg virkelig det? – tenker jeg. Jeg kan jo ikke være det, jeg? Det finnes jo maaange der ute som har det mye verre enn meg. Uff!

Verden er et hardt sted å leve. Noen ganger kunne jeg ønske at jeg bare kunne flytte til mars, og bo der sammen med alle marsmennene. Verden er vanskelig, og jeg skjønner meg ikke på den innimellom.

Én ting jeg er veldig glad for, er at jeg har så mange rundt meg som vil hjelpe. Selvom det noen ganger kan bli litt vel mye med hjelp både i huet og ræva. Jeg er så heldig at jeg har mange fine folk rundt meg, som virkelig viser at de bryr seg. Selvom noen av de er betalt for å bry seg, så er jeg så -kall det gjerne naiv? at jeg kjøper den, jeg tror på de. Jeg har veldig vanskeligheter med å stole på folk, fortelle de hvordan ting virkelig er, og hvis noen så mye som svekker den tilliten så mye som en centimeter, DAA!!! Innerst inne TROR jeg at de som er betalt for å bry seg ikke tjener noe på å svekke tilliten min. Det gjør bare at jeg trekker meg mer og mer inn i min lille boble, og til slutt nekter å komme ut av den! Så hvis det er det dere vil oppnå (jeg tviler ikke på at dere leser bloggen min!), så lykke til. Da kommer dere til å sykeliggjøre meg enda mer, selvom jeg noen ganger føler det er det dere prøver å gjøre med meg.

Det var min takketale!
da sier jeg god natt, og sov godt til alle <3 - Line Berg

Schizoaffektiv lidelse.

Hei!

Som noen av dere vet, så har jeg en diagnose som heter Schizoaffektiv lidelse. Så jeg tenkte å skrive litt om hva det innebærer og litt forskjellig info.

Schizoaffektiv lidelse er en psykiatrisk diagnose som beskriver en psykisk lidelse karakterisert ved tilbakevendede episoder med elevert eller depressivt humør, eller ved samtidig elevert og depressivt humør, som veksler med, eller oppstår samtidig med sanseforvregninger.

Generelle kjennetegn
Schizoaffektiv lidelse rammer vanligvis kognisjon og følelse. Hørselshallusinasjoner, paranoide, bisarre vrangforestillinger, eller forstyrrelser i tale og tanke, med betydelige sosiale og arbeidsrelaterte vanskeligheter, er typisk. Inndelingen i den depressive og bipolare typen er basert på hvorvidt den rammede noen gang har hatt en manisk, hypomanisk eller blandet episode. Symptomene starter vanligvis i tidlig voksenalder, ofte mellom 16- og tredveårsalder, mens diagnostisering før 13-årsalder er sjeldent.
Diagnosen er basert på pasientens selvrapporterte erfaringer og observerte oppførsel. Ingen nåværende laboratorietester av schizoaffektiv lidelse eksisterer. Som gruppe har personer med schizoaffektiv lidelse bedre prognose enn personer med schizofreni, men verre eller omtrent samme prognose enn personer med bipolar lidelse.
Genetikk, tidlig utvikling, nevrobiologi, psykologiske og sosiale prosesser er viktige medvirkende faktorer. Noen rekreasjons- og reseptmedisiner kan utløse eller forverre symptomer. Ny forskning fokuserer på den nevrobiologiske rollen, men ingen enkel organisk årsak er funnet.

Behandling er antipsykotisk medisin kombinert med stemningsstabiliserende medisiner eller antidepressiva, eller begge. Psykoterapi og faglig og sosial-psykiatrisk rehabilitering er også viktig for bedring. Ved tilfeller der det er en risiko for en selv eller andre, kan korte ufrivillige sykehusinnleggelser være nødvendig.
Mennesker med schizoaffektiv lidelse er trolig utsatt for komorbide tilstander, inkludert angstlidelser og rusmisbruk. Sosiale problemer som arbeidsledighet over lengre tid, fattigdom og hjemløshet, er vanlig. Gjennomsnittlig levealder for personer med lidelsen er kortere enn personer uten, på grunn av økte fysiske helseproblemer og en høyere selvmordsfrekvens.

Kjennetegn og symptomer
Schizoaffektiv lidelse begynner vanligvis i sen ungdom og tidlig voksenalder, selv om det har blitt diagnostisert (veldig sjeldent) i barndommen. Disse er kritiske perioder i en persons sosiale og faglige utvikling som kan bli alvorlig avbrutt av sykdomsutløsningen.
Schizoaffektiv lidelse er en psykisk sykdom karakterisert ved tilbakevendende episoder med humørsvigninger og psykose. Psykose er definert som paranoia, vrangforestillinger og hallusinasjoner. Humørsvigninger er definert som perioder med klinisk depresjon, blandede episoder og maniske episoder. Mennesker med lidelsen kan erfare psykotiske symptomer før, under eller (vanligvis) etter deres depressive, blandede eller maniske episoder.
Lidelsen tenderer å være vanskelig å diagnostisere fordi symptomene ligner andre lidelser med elevert humør og psykotiske symptomer som bipolar lidelse med psykotiske innslag, tilbakevendende depresjon med psykotiske innslag og schizofreni.
Det er mange likheter mellom schizoaffektiv lidelse, schizofreni, bipolar lidelse med psykotiske innslag og tilbakevendende depresjon med psykotisk innslag. Hovedlikheten er at det i alle tre lidelser oppstår psykose samtidig med humørsvigninger.

Diagnose
Diagnosen er basert på personens selvrapporterte opplevelser samt avvik i adferd rapportert av familiemedlemmer, venner eller kolleger, til en psykiater, psykiatrisk sykepleier, sosionom eller klinisk psykolog i en klinisk vurdering. En liste med kriterier må oppfylles for å bli diagnostisert. Dette avhenger både av tilstedeværelsen og varigheten av visse tegn og symptomer.
Som omtalt ovenfor er det flere psykiske lidelser som kan ha et tilsvarende omfang av psykotiske symptomer. Disse er bipolar lidelse med psykotiske trekk, depresjon med psykotiske trekk, schizofreni, rusutløst psykose, kort rusindusert psykose og schizofreniform lidelse. Disse lidelsene må utelukkes før schizoaffektiv lidelse kan diagnostiseres.

Behandling
Behandling av schizoaffektiv lidelse består av en kombinasjon av medisin, psykoterapi og psykososial rehabilitering fokusert på bedring eller symptommestring, avhengig av pasientens individuelle situasjon.
En autorisert psykiater kan skrive resept på (vanligvis kombinasjoner av) medisin til personen. Hver enkelt person reagerer forskjellig på medisiner. Medisiner som vanligvis brukes for å behandle schizoaffektiv lidelse er listet nedenfor.

Mot psykotiske symptomer er fortrinnsvis en, men noen ganger to nevroleptiske medisiner preskribert. Eksempler på nevroleptisk medisin inkluderer følgende:
Olanzapin (Zyprexa)
Risperidon (Risperdal)
Quetiapin (Seroquel)
Aripiprazol (Abilify)
Ziprasidon (Geodon)
Amisulprid (Solian)

Mot maniske symptomer kan stemningsstabiliserende medisiner bli preskribert sammen med nevroleptika. Eksempler er:
Litium
Carbamazepin (Tegretol)

Mot depresjon kan antidepressiva bli preskribert sammen med et nevroleptika. Eksempler er:
SSRI antidepressiva (inkluderer Prozac og Zoloft, blant andre)
Lamictal (stemningsstabiliserende med antidepressiv virkning)

Prognose
Personer med schizoaffektiv lidelse har generelt bedre prognose enn de med schizofreni, og omtrent den samme eller verre (den depressive undergruppen har den minst fordelaktige prognosen) enn de med bipolar lidelse. Det er viktig å notere seg at individuelle utfall kan være bedre enn de sitert ovenfor, siden disse prognosene er basert på statistiske gjennomsnittsverdier på en stor gruppe pasienter.
Som ved kroniske lidelser er medvillighet til medisiner viktig, spesielt siden mer enn en type medisin ofte blir preskribert. Psykiatrisk rehabilitering spiller en viktig rolle i å maksimere den enkeltes sjanse til å bedres, som kan resultere i en bedre prognose.

*Fant du dette innlegget interessant? JA/NEI?
*kjenner du noen med/har du denne diagnosen?
*har du noen spørsmål ang meg og denne diagnosen?

Her er det bare å komme med kommentarer og spørsmål :-)

- Line Berg

Når noen nær deg blir psykisk syk.

Hva gjør du som pårørende/familie når en av dine forandrer seg og oppfører seg annerledes?

Ofte er det slik at den som er syk ikke vil ha hjelp fordi han mener det ikke feiler han noe og han vil bare være i fred. Du blir engstelig og sliten, og han begynner å true og blir sint hvis du maser. Ingenting skjer, og det kan gå lang tid hvor alt bare er vanskelig.
Det er viktig å forsøke å finne ut av hvordan det psykiske helsevesenet i kommunen der den syke bor er organisert. I kommunen kan de opplyse om hvem som er kommunelege og hvordan denne kan kontaktes. Ofte er det et kontor for psykisk helsevern i kommunen hvor de kan opplyse om hvordan du skal gå frem og hvordan du skal forholde deg.
Du kan si ifra om din bekymring til flere, både fastlege, politi og sosialkontor, og de kan igjen informere kommunelegen og be om en legeundersøkelse. Både du, naboer og venner kan også kontakte kommunelegen skriftlig eller muntlig og si ifra om bekymringene dere har.

- nærmeste pårørende har, etter loven om psykisk helsevern paragraf 3.1 rett til å be om av kommunelegen at det blir foretatt en undersøkelse av den som er syk.
- det er kun kommunelegen som kan fatte et vedtak at det skal utføres en såkalt «tvungen undersøkelse», for å finne ut om vilkårene til en tvangsinnleggelse er tilstede.
- før kommunelegen fatter tvangsvedtak skal både pasient og nærmeste pårørende underrettes og har rett til å uttale seg.
- kommunelegen skal fatte et vedtak både om det blir, eller ikke blir, en tvungen undersøkelse, og nærmeste pårørende har rett til å klage på vedtaket. (til fylkesmannen).
- dette gjelder om det er nærmeste pårørende som har begjært undersøkelsen. Er det andre offentlige instanser, som for eksempel sosialkontoret, som begjærer tvungen undersøkelse, og han som er syk ikke vil at pårørende skal vite om dette, da har ikke pårørende krav på å få beskjed.
- om pasienten ikke frivillig vil være med på en slik undersøkelse, kan den syke hentes. Undersøkelsen kan foretas hos fastlegen, på legevakten, av akutteamet, poliklinikken eller andre leger. Både kommunehelsetjenesten og sosialtjenesten og andre kan hente til undersøkelsen, men må det brukes fysisk makt, er det kun politiet som kan hente.

akutt hjelp
Slike kontorer er kun åpne i hverdager og på dagtid, og dessverre oppstår det oftere kriser i helger og om nettene enn i åpningstidene. Hvis situasjonen plutselig blir akutt, og du blir engstelig for at noe virkelig er alvorlig, og kanskje farlig kan skje, så har du flere muligheter. Det skal blant annet finnes et akutteam i kommunen, som består av fagfolk og en lege tilknyttet teamet. De kan både ringes til og komme hjem og kan også gi råd og veiledning om hva du skal gjøre videre.
en som er blitt akutt syk og gjerne vil innlegges frivillig har selvfølgelig også krav på øyeblikkelig hjelp.
Det kan foreksempel dreie seg om en alvorlig depresjon med selvmordsfare.

Er det sen helg eller midt på natten, eller svært akutt, så kontakter du politiet og ber om hjelp, hvis han som er syk ikke vil ha hjelp. Politiet har plikt til å rykke ut, og de kan komme til stedet der den syke oppholder seg, og i følge politilovens paragraf 12 varsle en legevakt som kommer hjem, eller henter han og tar han med til legevakten.

- om han ikke åpner døren eller svarer, så sier loven at politiet kan «bane seg adgang til hus, rom eller lokale for å ettersøke bortkomne eller hjelpe syke, som antas å være ute av stand til å ta vare på seg selv, når omstendighetene gir grunn til å frykte at vedkommendes liv eller helse kan være truet.»

- politiet skal helst opptre i sivil og bruke nøytralt kjøretøy der det er mulig. Bare i farlige situasjoner skal det brukes håndjern. Det er kun politi som kan bruke makt og tvang i slike tilfeller.

- det arbeides for at ambulanse for psykisk syke skal benyttes, og det finnes allerede i bergen.

Hvis legevakten eller legen ser at situasjonen er akutt, er det lovbestemt at den syke kan få øyeblikkelig hjelp og bli tvangsinnlagt på psykiatrisk sykehus eller institusjon med én gang.
Både polititet og ambulanse skal kunne transportere pasienten til en psykiatrisk institusjon.
Pårørende kan også transportere den syke, men det er viktig å tenke sikkerhet for begge parter, og pårørende kan også bli med i politibil eller sykebil.

Kameratstotte.no

I cant take this anymore

Tårene triller.
Hvor skal jeg gjøre av meg? Hva skal jeg gjøre?! Hvor skal jeg gå?
For real. I just cant take this anymore. Those nightmares. They scare me to death :’(

Tårene triller fortsatt.
Hva vil det bli av meg?

Får piller omtrent trøkt opp i ræva, og jeg er IKKE meg selv.
Det verste er at jeg VET hvordan jeg skal bli meg selv igjen – men det kommer ikke på tale i følge de. Jeg får ikke LOV til å være meg selv. Misforstå meg rett, det er ingen som har sagt rett ut at jeg ikke får være meg selv, men når jeg sier hva som kan gjøre at jeg kommer til meg selv igjen, blir jeg sett på som en raring som ikke vet noen ting, føler jeg. Altså, jeg vet jo alt, alt det som handler om meg selv,kan jeg ALT om. Men hvem skal jeg være da?? The girl with no words? Jenta som bare sitter å ser på de andre som prater, har det gøy, tuller og tøyser? Har jo trossalt selektiv mutisme som diagnose, og det plager meg. DET ER IKKE DET SOM GJØR AT JEG IKKE ER MEG SELV!!!!!! Jeg vil være meg selv. Jeg savner den jenta jeg pleide å være. Jenta som kom med frekke tullete kommentarer, kunne finne på å monge midt utti gata, impulsen har jeg fortsatt – og takk og lov for det!! De sier vi må jobbe med å få meg tilbake til meg. Men hvor lenge må vi jobbe med dette da? Det er NÅ jeg trenger å være meg selv. :’(

Er så frustrert. Tårene triller fremdeles.
Why me? Hvorfor??
Kunne jeg ikke bare slippe unna med å være den unormale frekke jenta so turte å stå for det hun sa? Hun som klarte å snakke, le, gråte, bli sinna? Hun som fant på det meste, og fantasien gikk helt bananas. Men neeeiii, for min del så skulle det gå enda lenger. Jeg skulle bli psyk. JIPPII.
Jeg blir jo sinna og gråter fremdeles, jeg kan le, men det er når det tvinges frem, omtrent. Jeg vil føle lykke, jeg vil bli suksessfull, klare å snakke om alt fra vanlige ting, til vanskelige ting, jeg vil kunne le uten å putte opp et falskt smil, jeg vil spise, uten å bli feit pga bivirkninger av medisiner og piss..

HVORFOR MEG???!
HVORFOR??

Februar – and shit.

Det er nå blitt februar. Hvor blir tiden av? Den flyr avgårde uten at jeg engang merker det. Plutselig er det en ny måned. Her idag er det -6 grader ute. Igår var det +5. Været veksler, men jeg skulle ønske isen ble borte, virkelig!

For en uke siden idag, var jeg hos kjevekirurg og skulle operere ut visdomstann. Jeg gruet meg kjempe masse, og skulle derfor få premedisinering. Da vi kom dit, fikk jeg beroligende og en ibux, to svæææære beroligende Som jeg måtte knekke i to for å få svelget, satte meg i stolen, og resten er blankt. Husker INGENTING! Ikke en damn shit! Mamsen var med og sa det gikk 7 min å trekke tanna og gjøre alt ferdig. Resten av fredagen er også blankt. Verste hestedopet jeg har vært borti altså!! Lørdagen er også vanskelig å huske, men jeg var innom butikken og kjøpte is hvertfall. :-) det jeg også husker fra lørdagen er når jeg våknet, stod opp og tittet i speilet, jeg så ut som et HAMSTER. Uff. Det så virkelig ikke bra ut, men det er jo normalt. Har levd på smertestillende i en uke, og idag var jeg hos tannlegen for å ta ut stingene. Gikk bra :)

For å snakke om hvordan det går, så vet jeg ikke helt.
Jeg syns det er vanskelig å sette ord på hva jeg føler for tiden, og hvordan jeg har det. Altså, jeg smiler og ler, det er ikke det, men det er en berg og dalbane. Ingen dag er lik. En dag er jeg blid og fornøyd,mens andre dager kan jeg være lett på gråten og irritabel. Mnge andre følelser svinger det mellom også. Men det som plager meg er at jeg ikke klarer å sette ord på det som er vanskelig. Har mindre og mindre samtaler føler jeg, og jeg får ikke frem det jeg vil. :( da blir det vanskelig for de rundt meg å hjelpe meg med det jeg trenger. Jeg skjønner ikke hvor det skjærer seg, hvorfor kan jeg ikke bare fortelle rett ut hvordan det går? Neida, jeg er redd for ditten og datten. Føler meg dum, redd for å si noe feil, alt vrenger seg innvendig og ikke et fuckings ord kommer ut. JÆVLIG frustrerende. How am i EVER gonna get well, if i cant tell them how i feel?

Jobben trives jeg fremdeles på.
Beste jobben altså. Jeg eeelsker alle dyra, men spesielt hestene har fått en stor plass hos meg. Jeg har aldri vært no typisk hestejente,men det tror jeg at jeg rett og slett kan si at jeg bare blir mer og mer! Og søteste hesten som jeg pleier å holde på med. Sondre *hjertehjerte* ..

Nei, nå er det idol. Og det skal jeg se på.
Skriver mer seinere :)
Pusspuss

Beskyttet: frustrasjonen kommer ut..

Det finnes ikke utdrag siden innlegget er beskyttet.

Vennekos,bursdag,DPS,Rus-pol.

Søndag – Søndag ja. Det var en koselig kveld. Gikk tur med to venninner (Akå og Tina), og vi gikk ca en time ute i nattemørket. Det var kjempe deilig, men kaldt. Brrr.

Mandag – Jeg sov over hos de to venninnene fra søndag, og tidlig på mandagen dro jeg og Akå ned på Krana (dagsenter). Vi prøvde å finne ut hva vi skulle gjøre der, men ingen hadde noen ideer, så det blei bare til at vi satt der å tøysa og tullet, kjeda oss litt og var rastløse.
Tina hadde bursdag denne dagen, så jeg og Linncha kjøpte et spill og en korktavle-ramme lignende sak til henne, det ble hun glad for!:) Akå lagde også spaghettien hennes, som er dødsgod btw! Vi fant en film, hadde laget mat, og satt oss ned for å se filmen. Akå barberte sidecut’en min fordi den var blitt døds lang. (Bilde lengst ned). Etter det var alle rastløse, men ingen visste hva vi skulle finne på :-P typisk!! Men tida gikk nå rimelig fort til slutt, og de kjørte meg og Linncha hjem hvert til vårt.

Tirsdag – Idag har jeg vært på Grefsrud DPS å hatt time med psykiater H om hovedsaklig medisiner.
Jeg har tatt blodprøver (blodspeil) som viste forhøyede verdier, som vi også snakket om. Det betyr at jeg har for mye medisiner i blodet, så vi skal prøve å redusere Abilify fra 25 mg til 20 mg. Kjenner jeg gruer meg litt til det siden jeg har hatt det ganske så rolig i hodet med tanke på stemmer ogsånt. Men men, det må jo bare prøves. Går det ikke bra får bare H komme opp med noe annet, for jeg orker ikke de jævla stemmene så bråkete som de var. Jeg har også fått time på Rus poliklinikken. Til fredag! :-O Jeg gruer meg som et helvete! Men B skal være med første gangen, så da blir det vel OK. Håper jeg. B sa at hun jeg har fått time hos er ei koselig dame, så jeg får bare håpe på det beste.

Onsdag – Imorgen skal jeg på krana igjen. Må ta bussen ned *grue seg*, men har noen til å kjøre meg hjem igjen heldigvis. Det er det jeg hater mest, å ta bussen hjem fra steder. Til går fint, men ikke fra, skjønner ikke hvorfor!!
Etter krana skal jeg finne på noe med Linncha! Det blir bra. Vi skal se film. «Stay Cool» – med Hillary Duff. Noen som har sett den?! Hva syns dere?!

Nå sitter jeg bare å koser meg med en varm kopp te, nydusjet og fin, sammen med Peach i sofaen og slapper av. :)
Det ble mye piss av det jeg skreiv her, men. Håper noen leser, selvom jeg kommer med kjedelige innlegg innimellom.

En shopoholikers bekjennelser 2 + random

Nok en dag med bekymringer! :p Idag har jeg vært på Sjøsiden senteret i horten og handlet (ennå) mer ting jeg ikke trenger! :)) Svidd av masse penger jeg egentlig skulle hatt til andre ting.. Men, det skal sies at jeg hadde en koselig tur med Linncha ^^, Vi handlet, spiste på dolly dimples og bare hadde det ålreit!
Etterhvert nedover her kommer det bilde av noe av det jeg kjøpte.

Imorgen er en ny dag! Uten bekymringer håper jeg. Skal på Krana.
Mamsen skal også ringe NAV for meg. For jeg har økonomistyring nå, og trenger litt mer penger før jul, så da håper jeg det ordner seg med litt penger, uten at det skal ta hundre år, siden det er NAV vi snakker om her. De fleste vet jo hvordan systemet er! Men siden det er MINE penger det er snakk om her, så burde det ikke ta så lange tida.

Får også hjemmebesøk av B fra teamet imorra.
Blir vel greit det. Gleder meg bare til jula er over, og det kan bli den 10 januar, for da skal jeg til psykiateren å snakke om medisiner. Fikk forresten prøvene fra blodspeil idag, og det var visst høye verdier. Så vi får se hva som skjer med det også.

Her kommer bildene fra det jeg har kjøpt idag:
Bilde 1: Kjole fra Bikbok, kostet 149 (SALG:-D!!)
Bilde 2: Tights fra cubus
Bilde 3: Leggvarmere fra cubus

Æææh..Ny update!!

Jeg har rett og slett glemt bort bloggen min i det siste. Eller, glemt å glemt, men jeg har ikke hatt tid til å oppdatere. Merkelig nok, jeg som ikke har en dritt å gjøre. Men ihvertfall…
Ville bare titte innom til dere å si at jeg er skrevet ut av DPS.

Jeg var litt spent på hvordan det skulle gå, men det har gått kjempe fint.
Jeg har så mange fine mennesker rundt meg som hjelper meg så godt de kan, så det blir spennende fremover.

Peach er kosete som aldri før, akkurat som om hun har savnet meg, og det er så søtt <3

Imorgen er første dagen på Krana (dagsenteret her i byen) og jeg må virkelig si jeg gruer meg. Det blir skummelt å møte masse(?) nye mennesker, men jeg har en god èn som skal være med, så det blir trygt. Lurer virkelig på hva jeg skal finne på der nede, men det finner jeg nok ut av imorgen.

Ellers sitter jeg uten inntekter, da. Det er søkt på Arbeidsavklaringspenger (AAP), men jeg har nå fått vite IDAG at det tar 2 mnd å behandle den fucka søknaden. Så det er 1 mnd til den blir behandlet. Så da bar det ned på NAV (igjen) idag, for å søke om sosial støtte, så jeg får inn noen penger til å betale husleia (som btw skulle vært betalt den 15)… Og det kan ta opptil 2 uker å behandle den søknaden. Så jeg må snylte på mamma, og jeg liker det ikke. Og husleia må bare vente. Heldigvis for meg har jeg en forståelsesfull huseier.

Neste avsnitt handler om tannlegen, såklart, da dette er et tema som opptar meg veldig om dagen.
Jeg har hatt kjempe vondt i en visdomstann, som det var betennelse rundt, og gått på paralgin forte for å dempe smertene. Vært hos tannlegen 2 ganger på kort tid, og har nok en time til fredagen som kommer, da jeg skal TREKKE tanna, og jeg gruer meg som faen til det. Noen erfaringer med trekking av tenner? Jeg tåler smertefulle historier, og er forberedt på smertehelvete, men jeg skal få beroligende og jeg håper ikke hun sparer på bedøvelsen.

Et langt innlegg,
Takk for meg :-p

TOTALT BESØKENDE
På Lineffs.com ~
Denne måneden ~
Denne uken ~
I dag ~
Online nå ~

Peach & Meg

- bilde kommer senere -
♥ The forbidden candy is the sweetest. ♥

Jeg smiler aldri mer, enn når jeg har det som værst.
Merker på en arm,
som kart over et liv ,
du selv har valgt å leve,
i svart hvitt- negativ.

Skalpell, barberblad, kniv ,
speilbit, glass og salt
redskaper til smerte,
som en lydløs straff for alt.

Dine pinsler er private,
det synes du å mene,
men jeg vil så gjerne hjelpe,
så du slipper gå alene.

Presset fra en selv,
er den tyngste bør å bære,
håp og tusen drømmer drømt,
om alt du ønsket være.

Men hør meg, kjære søster,
på det jeg har å si,
du trenger ikke streve,
for du er alt du vil bli .

Det er knivens skarphet,
som gjør dronningen til narr ,
for du har all verdens styrke ,
men du bruker den på arr.