Dagbok

And the summer continues..

Sommeren i år har vært fantastisk varm. Jeg har solet meg, badet masse, og kost meg med gode venner! Jeg har også jobbet en del, i denne steikende varmen som har vært, og det har ikke vært like lett i over 30 grader. MEN, man skal vel ikke klage? Vi har vært veldig heldige som har hatt det såpass varmt som det vi har hatt det. Det har jo vært deilig. Og ikke minst vannet – det har jo vært fantastisk!!!

Nå har høsten begynt, og kulden kommer snikende rundt hjørnet.
Jeg har tatt meg ferie, og reist til varmere strøk. DET er deilig det. Vi kom frem seint lørdag som var, og da var det ca 30 grader i lufta, og en luftfuktighet som var til å dævve av. Svetta rant både oppover og nedover, helt sykt!! Hele to dager har vi hatt en høy luftfuktighet, men det har heldigvis gitt seg nå, så det går an å røre seg uten å svette bort.

Har vært på stranda både søndag og idag, og det har vært kjempe deilig. 32 grader i vannet, så det er jo ikke akkurat til å kjøle seg ned av, men det er jo kjempe deilig. Spiser god mat, og koser oss med god drikke gjør vi også, og jeg har ikke tenkt å sette snuta hjemover før 16 september. Juhuuu! Håper jeg får litt fin brunfarge innen jeg kommer hjem.
Det jeg jo sykelig billig her nede, og jeg har allerede kjøpt meg litt. Mer skal det forhåpentligvis bli. Hihi!
Jeg er sikker på at shopping er godt for sjela.

Ellers har jeg som vanlig mye på hjertet som jeg skulle fått ut. Altså, jeg har jo fått det ut, bare ikke her.
Men liksom, jeg skulle så gjerne hatt noen andre sine meninger på ting og tang, men jeg kan ikke legge det ut her. Jeg bare kan ikke. Jeg må tenke litt langsiktig, og jeg vet jeg har vært åpen og ærlig på denne bloggen før, men nå er det stopp på det, tror jeg. Jeg vurderer nesten å ta vekk de personlige innlegga, men det er så mange av dem, at jeg må virkelig sette meg ned for å få slettet alle. Så vi får se hva jeg gjør. Men jeg skulle så gjerne fortalt dere hvor jeg skriver ned ting og tang – hva som skjer om dagen, og mine frustrasjoner, men jeg er dessverre redd noen kan avsløre hvem jeg er, hvis de får tak i det stedet jeg bruker. Hvis man leser mellom linjene på det jeg skriver, hadde man skjønt med en gang at det er jeg som skriver. Det vet jeg.

Jaja, dette var en liten oppdatering fra meg! ;-)

Man vet jo aldri..?

Hei!

Ja, jeg kom til dag 10 på utfordringa, var ikke verst bare det.? Tror jeg skal slutte med disse utfordringene fordi jeg går jo så lei og klarer ikke fullføre.

Tenkte egentlig jeg skulle legge inn et innlegg for å vise at jeg er her enda, og tar livet med ro, jobber og er med venner. Har kost meg masse på stranda og badet i det siste også, har fått farge til og med. Tihi. Kanskje jeg slipper å se ut som en engelskmann når jeg reiser til tyrkia. Haha!

Det er mye som skjer i hverdagen min, og så mye jeg har lyst til å dele med dere, men jeg vet ikke om jeg tør, med tanke på hvem som leser og snoker innom bloggen min. Man vet jo aldri, sant?

Haha, ang blogg utfordringa.

Ehh ja. Som dere sikkert har merket, så har det stoppet seg opp med den siste blogg utfordringa. Syns det ble litt veeel lenge med 30 dager, så mistet litt motet, tror jeg.

Men jeg har funnet en ny utfordring som ikke tar like lang tid.
Og den kommer jeg til å skrive litt om i neste innlegg. :)

Akkurat nå ligger jeg å Peach i senga å skal snart ta kvelden. Eller, hun har allerede tatt kvelden, så nå er det snart min tur til å snorke litt.

Tenkte jeg bare skulle poppe inn et lite innlegg for å vise at jeg fortsatt er her, og at jeg egentlig ikke har glemt utfordringa, men jeg har rett og slett vegret meg for å gå inn her fordi jeg vet at den laaaange utfordringa ventet på meg. Egentlig er ikke 30 dagers challengen så mye å be om, men jeg føler litt at for store prosjekter gjør at jeg mister motet, så derfor blir det å prøve en ny en som er halvparten så liten.

Yeah, det var vel det. :)

Beskyttet: Bak lukkede dører.

Det finnes ikke utdrag siden innlegget er beskyttet.

Et ønske..

20140115-005151.jpg

Når man av andre, får vite ting om seg selv, som man ikke engang visste!

Ja, da var vi i desember da! herreguuud hvor tiden flyr. Jeg sliter med å finne julegaver og stresser rundt som en gal på leting, det er jo trossalt kun TO uker til julaften imorgen. Hjelpeseg.
Har dere noen gavetips? både til gutter og jenter? Altså, for unge voksne, og voksne. Har ikke funnet til pappa enda, ikke til broren min, og det er en del venninner som jeg heller ikke har funnet ut hva jeg skal kjøpe til enda. Så julegavetips mottas med stor takknemlighet :-)
Jeg har enda ikke rukket å pynte til jul, du og du hvor mye som skal skje på en gang. Jobber jo hele tiden føles det ut som. Men det er koselig, jeg trives veldig både på sykehjemmet og på gården :-)
Vi har pynta på sykehjemmet, og hører på julemusikk, så kanskje julestemningen kommer etterhvert??
Nå har jo snøen kommet også, men det ser ikke ut til at den kommer til å bli, desverre.

— så over til litt mer alvorlige ting —

Etter et «nakent» innlegg forrige gang, så vurderer jeg nesten å slette det igjen. Jada, jeg vet at folk flest som har interesse av å lese bloggen min allerede har lest innlegget, men jeg føler meg så blottet, hvis dere skjønner?
Jeg vil jo gi informasjon, og dele noe om meg selv, men alikevel er jeg så redd for å bli sett ned på. At folk ikke skal kunne klare å se den virkelige Line. At de bare ser «Line ja, hun som er psykisk syk». Jeg vil at folk skal vite, jeg vil vise at det GÅR AN å snakke om ting som kanskje er tabubelagte. Jeg mener.. Det å være psykisk syk er jo tabu. Det er flaut, og det skal helst ikke snakkes om. Og det er ikke sånn det skal være! En side av meg vil bevise at det går an å være «normal» selvom man har en stor eller liten last med seg, samtidig så er en del av meg skamfull og flau over det legene og psykologene har bestemt at jeg er, nemlig psykisk syk.

Noen ganger føler jeg at jeg drømmer. Et mareritt hvor noen folk bare har bestemt at jeg ER og skal være den diagnosen de har satt! At diagnosene ikke stemmer, og at jeg ikke er psykisk syk. Men så innser jeg at det ikke er en drøm/mareritt, det er virkeligheten. Jeg har fått diagnoser som jeg kan se langt etter å bli kvitt. Og det er synd, for jeg tenker på den dagen jeg evt kommer til å få barn. Vil det da bli tatt fra meg? Bare fordi jeg har en «skummel» diagnose? Jeg er så redd for fremtiden min, at jeg har lyst til å spy.

En annen ting som bekymrer meg, er måten ting blir gjort på. Jeg fikk for litt siden et brev, samme hvor det var fra, hvor det står FIRE forskjellige diagnoser, som JEG forstod det, er blitt satt på meg. Noe som skremmer meg. Ville ikke DU vite det hvis du hadde fått en alvorlig diagnose?? Man har faktisk KRAV på å få vite dette, men nei da, her må man hale og dra, eller i verste fall, få vite det gjennom andre instanser som ikke har noe med diagnosesetting i det hele tatt! Jeg syns det er både frekt og uhørt at det skal gå an å gjøre noe sånt, og blir en diagnose satt på meg, burde vel JEG være den som først får vite om det?! Syns det er utrolig dårlig gjort å gjøre sånt! man vil jo gjerne vite hva som er galt, og evt forstå litt bedre om hvorfor man er som man er? Ville ikke du følt det samme? Eller er det bare meg som er heeelt på villspor her?

Jeg bare syns det er så ufattelig trist, at man hele tiden skal få vite av ANDRE, noe om en selv, som en ikke visste.

Syns dette ble et rart innlegg. Et innlegg hvor jeg skriver at JEG er psykisk syk. Jeg mener. Når jeg har det bedre enn dårlig, så skjønner jeg ikke hvorfor legene og psykologene kaller meg psykisk syk. Er jeg virkelig det? – tenker jeg. Jeg kan jo ikke være det, jeg? Det finnes jo maaange der ute som har det mye verre enn meg. Uff!

Verden er et hardt sted å leve. Noen ganger kunne jeg ønske at jeg bare kunne flytte til mars, og bo der sammen med alle marsmennene. Verden er vanskelig, og jeg skjønner meg ikke på den innimellom.

Én ting jeg er veldig glad for, er at jeg har så mange rundt meg som vil hjelpe. Selvom det noen ganger kan bli litt vel mye med hjelp både i huet og ræva. Jeg er så heldig at jeg har mange fine folk rundt meg, som virkelig viser at de bryr seg. Selvom noen av de er betalt for å bry seg, så er jeg så -kall det gjerne naiv? at jeg kjøper den, jeg tror på de. Jeg har veldig vanskeligheter med å stole på folk, fortelle de hvordan ting virkelig er, og hvis noen så mye som svekker den tilliten så mye som en centimeter, DAA!!! Innerst inne TROR jeg at de som er betalt for å bry seg ikke tjener noe på å svekke tilliten min. Det gjør bare at jeg trekker meg mer og mer inn i min lille boble, og til slutt nekter å komme ut av den! Så hvis det er det dere vil oppnå (jeg tviler ikke på at dere leser bloggen min!), så lykke til. Da kommer dere til å sykeliggjøre meg enda mer, selvom jeg noen ganger føler det er det dere prøver å gjøre med meg.

Det var min takketale!
da sier jeg god natt, og sov godt til alle <3 - Line Berg

Sov godt, min gode venn.

Jeg er trist og lei meg, men også sint.

Trist fordi melissa ikke fikk leve det livet hun hadde fått, og ville leve. Lei meg fordi jeg har mistet en god samtalepartner – som jeg kunne snakke med alt om, en god venninne som aldri sviktet, og en gledesspreder, rett og slett en av de beste venner man kan få.
Du forlot oss, så alt for tidlig. Jeg er så forbanna lei meg, hvorfor måtte du dra fra oss så tidlig, du hadde jo hele livet foran deg. Jeg fatter ikke. God jenta!
Aff, Melissaen min, poopie blir nok glad når hun treffer deg igjen der oppe! Det kan jeg love deg!! Men doug og familien din, ikke minst jeg, og dine andre venner kommer til å savne deg ufattelig mye. Words cannot describe how much i love you!

Jeg skriver til deg, i håp om at du kanskje titter bak skuldra mi å leser det som står her.
Er glad i deg Melissa, og det kommer jeg alltid til å være. Du har virkelig gjort noe med meg, rørt noe i hjertet mitt.
Kommer ALDRI til å glemme deg og de fine minnene vi har sammen. Alt det vi har opplevd og gjort sammen.
Du har satt dype spor!

Sov godt, melissa, vi sees igjen. Ingen vet hvor lenge vi kommer til å leve, så jeg bare sier: vi sees snart <3 vent på meg der oppe <3 ILU forever <3 Sov godt, min gode venn. 20131011-180246.jpg

20131011-181130.jpg

20131011-181443.jpg

Hei!

Heisann.

Nå er det lenge siden jeg har skrevet her. Men det gjør ingenting, får jo nesten ingen respons lenger uansett.

Her kommer et syte innlegg;

Jeg har det ikke bra for tiden. Virkelig ikke. Alt går dundas og verden bare raser sammen foran øynene mine. Har nesten ikke ord til å beskrive hva som skjer inni toppen på meg akkurat nå.
Jeg sliter meg ut på jobb, med doble vakter, aktiviserer meg selv hele tiden, finner på ting, klarer ikke sitte hjemme å føle på alt det vonde. Sånn har det vært i lang tid nå, og jeg kjenner jeg begynner å visne. Selvom jobbene mine gir meg så ufattelig mye, så slites jeg ut både i kropp og sinn. Det blir bare for mye.
Og jeg er redd. Redd for det som kommer til å skje, det som jeg VET kommer til å skje. Noe vondt og forferdelig. Noe jævlig. Noe jeg aldri i verden kommer til å takle alene.

Jeg vet jeg ikke er alene her i verden, men noen ganger føler jeg meg så jævla ensom. Som at jeg er den eneste på jorda, at alt er helt tomt, et stort sort hull, hvor jeg står og ikke skjønner bæret, og er vettaskremt.

Gruer meg virkelig til tiden fremover. :(
Håper jeg klarer å få pressa noe positivt innimellom alt det vonde som er.

Takk for at du leste.

Tattovering(bilde), heimen og tessie.

Da har jeg straks jobbet på sykehjemmet i en mnd. Trives så utroolig godt der. Pasientene og de som jobber der er bare helt herlige!! Kunne ikke trivdes bedre :) selvom det er mange utfordringer, ser det ut til at jeg klarer å takle det superbra, om jeg så kan få skryte litt av meg selv :)

I starten av mnd tok jeg en tattovering. Tenkte å legge ut bilde i slutten av innlegget!

Har igrunn ikke så mye å skrive om akkurat nå, men imorgen og tirsdag er det jobb, så fri onsdagen. Tessie kommer på onsdag da :D skal passe hun i ca en uke, gleder meg!! Blir så koselig :) det er mopsen til stesøstera mi. Tessie skal da få være med meg på jobb, både på sykehjemmet og på gården. Har nemlig fått klarsignal om at det er greit hun er med! Så det blir bra..

Tenker jeg runder av der jeg.
Har vært en travel helg, så nå sitter jeg og kosepusen peach å slapper av i sofaen.

20130428-200405.jpg

Snakkes!!

Im sorry. men dagene går.

Okei, først av alt. Beklager for et sytete innlegg her om dagen, men jeg var bare kjempe frustrert. Visste ikke helt hvor jeg skulle gjøre av meg. Men men. Det ordner seg vel….

Husker ikke helt hva jeg skrev sist, så begynner på torsdag. Da var jeg på påskefest hos noen venner av meg. Det var super koselig, kaotisk pga mange folk, og selvfølgelig – drama! Hva er vel en fest uten drama?? Haha. Så lenge dramaet holder seg unna meg er jeg fornøyd. Men men. Jeg hadde det kjempe hyggelig jeg. Hadde drikkeleker og bare koosa oss. Lærte meg en ny drikkelek da, den var artig!!
Jeg var på druen,da. Drakk vin. Hadde med meg to flasker som gikk ned på høykant. Fikk også noen drinker her og der, så tusen takk for det! Hjertehjerte. Dro vel hjem i halv fire tiden. Da var jeg full og fæl. Da jeg kom hjem til en kosete pus, gikk vi å la oss. Det var da det morsomste begynte. Det snurra altså så jævlig, når jeg lukket øynene. Helt sykt! Ble nesten kvalm der jeg lå. Men jeg sovnet til slutt.

Fredag, altså igår var jeg fin i farta jeg. Fikk mld av ei god venninne om jeg ville være med ut å spise fyllemat – noe jeg selvfølgelig ville være med på. Ei annen venninne kom å hentet meg, og vi dro til Horten for å spise på Peppes. Bestilte yummie pizza, og raspberry cheesecake til dessert. Fy faen å godt det var, men GAAH å mett eg ble også.
Etter det dro den ene venninnen hjem, og jeg ble igjen i Horten med den andre venninnen. Så kom ei annen venninne til oss – vi skulle ha the walking dead maraton. Vi så første sesong og skal se sesong 2 ikveld.

Lørdag – ligger i senga hos min gode venninne i Horten å blogger :P hun sover søtt mens jeg er lys våken.
Idag skal jeg hjelpe et vennepar av meg å flytte. Blir koselig å se de igjen, selvom det ikke er så lenge siden sist. Vi har det så gøy sammen. Så, senere, som jeg sa, skal vi ha the walking dead maraton og se sesong 2. Var egentlig en spennende serie ass, selvom jeg ikke liker zombier og sånt. Positivt overrasket.

Grunnen til at jeg kaller alle venninnene mine for ja, nettopp venninner er fordi jeg ikke vet om de vil ha navnene sine på nett. Hvis man vet hvem JEG er kan man lett finne ut hvem venner jeg snakker om også. Så da vet dere det :)

Søndag blir full avslapning, mandag også. Så er det første dag i ny jobb på tirsdag. Sykehjem. Supergladsmilefjes. Gleder meg som en liten unge, men kjenner også at jeg gruer meg som faen. Kjenner det i magen. Sommerfugler.

Men nå skal jeg straks vekke venninnen. Så blir det vel å mekke seg litt mat før det bærer avgårde for å hjelpe til med flytting.

Idag er en herlig dag. Våknet opp med strålende sol, og fugler som kvitrer. Kan en morgen bli bedre enn det???:)

Snakkes!

TOTALT BESØKENDE
På Lineffs.com ~
Denne måneden ~
Denne uken ~
I dag ~
Online nå ~

Peach & Meg

- bilde kommer senere -
♥ The forbidden candy is the sweetest. ♥

Jeg smiler aldri mer, enn når jeg har det som værst.
Merker på en arm,
som kart over et liv ,
du selv har valgt å leve,
i svart hvitt- negativ.

Skalpell, barberblad, kniv ,
speilbit, glass og salt
redskaper til smerte,
som en lydløs straff for alt.

Dine pinsler er private,
det synes du å mene,
men jeg vil så gjerne hjelpe,
så du slipper gå alene.

Presset fra en selv,
er den tyngste bør å bære,
håp og tusen drømmer drømt,
om alt du ønsket være.

Men hør meg, kjære søster,
på det jeg har å si,
du trenger ikke streve,
for du er alt du vil bli .

Det er knivens skarphet,
som gjør dronningen til narr ,
for du har all verdens styrke ,
men du bruker den på arr.