RIP

Sov godt, min gode venn.

Jeg er trist og lei meg, men også sint.

Trist fordi melissa ikke fikk leve det livet hun hadde fått, og ville leve. Lei meg fordi jeg har mistet en god samtalepartner – som jeg kunne snakke med alt om, en god venninne som aldri sviktet, og en gledesspreder, rett og slett en av de beste venner man kan få.
Du forlot oss, så alt for tidlig. Jeg er så forbanna lei meg, hvorfor måtte du dra fra oss så tidlig, du hadde jo hele livet foran deg. Jeg fatter ikke. God jenta!
Aff, Melissaen min, poopie blir nok glad når hun treffer deg igjen der oppe! Det kan jeg love deg!! Men doug og familien din, ikke minst jeg, og dine andre venner kommer til å savne deg ufattelig mye. Words cannot describe how much i love you!

Jeg skriver til deg, i håp om at du kanskje titter bak skuldra mi å leser det som står her.
Er glad i deg Melissa, og det kommer jeg alltid til å være. Du har virkelig gjort noe med meg, rørt noe i hjertet mitt.
Kommer ALDRI til å glemme deg og de fine minnene vi har sammen. Alt det vi har opplevd og gjort sammen.
Du har satt dype spor!

Sov godt, melissa, vi sees igjen. Ingen vet hvor lenge vi kommer til å leve, så jeg bare sier: vi sees snart <3 vent på meg der oppe <3 ILU forever <3 Sov godt, min gode venn. 20131011-180246.jpg

20131011-181130.jpg

20131011-181443.jpg

Jeg har mistet en bestevenn.

Jeg er så lei meg som det går ann å få blitt :’( Vet nesten ikke hvor jeg skal gjøre av meg, for dette gjør VONDT.

Igår hadde vi (Jeg og Pixie – katten min) time hos dyrlegen igår, pga hun hadde en hevelse rundt halerota, lite visste jeg om at den turen til dyrlegen, kom til å bli Pixie’s siste…..

Halen til Pixie hang som et slep etter henne når hun beveget seg rundt, og dyrlegen klemte hardt på den flere ganger uten reaksjon, satt en sprøyte inn i hevelsen,for å se om det var noe puss der, men det kom bare masse rent blod ut, så de bestemte seg for å ta røntgen. Da hun kom tilbake med bildet, kunne hun vise at hale-beinet bokstavligtalt var REVET av ryggraden. Mest sannsynlig pga en påkjørsel..

Jeg hadde selvfølgelig mulighet til å starte behandling, men det var så mange komplikasjoner inne i bildet, og Pixie hadde et smertehelvete, og det kom hun i tilfelle til å ha en god stund fremover.

Så JEG måtte ta avgjørelsen, og jeg hater meg selv for det.
Jeg HÅPER jeg gjorde det rette..
(teksten fortsetter under bildet)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Pixie har alltid vært en litt reservert katt, men jeg elsket hun høyere enn livet. Kosete på eget initiativ, men det var egentlig helt greit.

Nå klarer jeg ikke å stoppe å gråte, for dette syns jeg rett og slett er et helvete! :’(
Hver gang jeg snakker om det, strømmer tårene på, og jeg klarer ikke å slutte å tenke på henne.

Pixie ble bare 1 år og 3 mnd.
Hvil i fred kjære pusen min. Høyt elsket – dypt savnet.

Hvil i fred.

2 mars 2011 reiste en alt for god venn fra denne verdenen.
Alle stundene vi hadde, Emil, hvor jeg kunne snakke med deg om alt. Du var en sprudlende god gutt jeg virkelig stolte på. Jeg er tom for ord.
«Aldri ta noe for gitt» Håper vi sees igjen. <3

Mine tanker går til nærmeste familie.
Hvil i fred, vennen.

Hva skjedde med Cindy?

Jeg har grått lenge nå, og har innsett at det er tid for å rote gjennom gamle minner, og innlegg, det er tid for å gjenfortelle hva som skjedde med Cindy. Trekker inn et gammelt innlegg fra den gamle bloggen, og setter det inn her.

‘Tiden er inne for å fortelle hva som skjedde med min høyt elskede Cindy.

Jeg vet mange har spurt meg om hva som skjedde med henne ogsånt, men det har vært så vanskelig for meg den siste tiden at jeg har ikke orket å snakke om det. 

Det begynte i mars, Cindy begynte å snørre.
Vi dro til dyrlegen, og de trodde det var en forkjølelse, eller noe bøss som hadde satt seg i nesa og irriterte, men at det ville gå over.

Cindy ble mer og mer daff og sliten, orket ikke lenger å gå lange turer – noe som hun elsket.
Vi dro til dyrlegen igjen, og de kom frem til at hun hadde livmorbetennelse, og fikk antibiotika-tablettkur for dette. Vi gikk å krysset fingrene for at kuren skulle virke, og etterhvert dro mamma og stefaren min på en mini-tur til tyrkia. Jeg og Christian (broren min) hadde ansvaret for Cindy i ca 2 uker tror jeg det ble? ..
Hun viste ikke noen tegn til smerter, og virket glad, men hun orket fremdeles ikke å gå lange turer. Mamma å stefaren min kom hjem lørdagsnatten, og søndagen våknet vi av at Cindy nøys en del. Da vi stod opp så vi til vår store forskrekkelse at Cindy blødde fra nesen, og selvfølgelig – vi ble bekymret. Vi ringte til en døgnåpen dyrlege, og fikk til svar at det enten kunne være svulst i nesa, en tann som var betent, eller snørret som hadde løsnet og irriterte litt så det blødde. Men at de ikke kunne gjøre noe med det den dagen, uansett. Vi bestemte oss for å bestille time hos dyrlegen mandagen etter.
Hun hadde time halv 1, og mamma skulle ringe meg etter de hadde vært der.
Det tok kjempe lang tid før hun ringte, og jeg hadde begynt å ane at det verst-tenkelige som kunne skje noensinne var i ferd med å bli virkelig. Et par timer etter ringte mamma, hun gråt. Og sa med skjelven stemme «jeg tror vi må komme å hente deg«. Jeg knakk sammen, midt i byen, heldigvis hadde jeg Camilla der. Jeg hadde fremdeles et lite håp.
Camilla fulgte meg opp til posten, og jeg fikk sagt i fra at jeg var nødt til å dra, pga hunden min. Det gikk selvfølgelig i orden. Da vi kom frem til dyrlegen, hadde mamma vært der siden halv 1, tror jeg, og Cindy lå i narkose. Søte lille jenta mi. Jeg knakk sammen – igjen. Klarte ikke å stoppe å gråte. Det var bare så grusomt vondt å se henne ligge der. Helt uvitende om hva som kom til å skje. Jeg klappet og koset med henne, og holdt et godt tak i poten hennes når dyrlegen sprøytet inn det siste. Det var helt forferdelig!! Heldigvis døde hun fredelig, og jeg håper virkelig hun ikke hadde noe vondt. 

Men et av mange spørsmål som plager meg hver eneste dag. Hvorfor viste hun ingen tegn til smerter? Ville hun ikke bekymre oss?

«Oh, Once in your life you find someone, who will turn your world around, bring you up when you’re feeling down.«
Savner deg, Cindy. Jeg kunne si alt til deg, du trøstet meg alltid når jeg var trist, du var bare god, alltid.’
Hvil i fred.
Høyt elsket - dypt savnet.
♥ 21.02.98 – 15.06.09 ♥ 

(tekst fortsetter under bildet)

Jeg syns det er så rart. Det er et og et halvt år siden vi måtte avlive Cindy.
En fæl tid, men samtidig med så mange gode minner. Jeg savner henne hver eneste dag.
Men den dag i dag er jeg fortsatt sikker på at vi gjorde det rette..

I MISS YOU BABY.
Håper vi sees der oppe.

Peace,
Line Berg ♥

Hm :-/

I går tok jeg med meg pusene og dro til Camilla. Det var godt å være der i natt. Prøve å tenke på noe annet, selvom det ikke var lett. Følte jeg var kjempe sur, og bare satt å furta og grynta. Men vi koste oss også da :) Lagde litt julepynt, spilte spill, og sang singstar. Var kjempe koselig! Tusen takk Camilla, for at jeg fikk være hos deg i natt. Like greit at ikke jeg var aleine hjemme. Alene hjemme og fucked i hodet er ikke bra.

Tlf samtalen med T gikk greit, jeg klarer å fortelle ting litt bedre over tlf.
Hun skal ringe meg imorgen kl 12.30 så skal vi avklare ting rundt kokkoheimen, og om jeg skal inn dit for en periode.
Jeg er sykemeldt ut denne uken, muligens neste uke også..

På fredag skal jeg i begravelse ;( Gruer meg kjempe masse.
Onkelen til pappa som har vært der alltid, og føltes som en ekstra bestefar. Men du ville dette selv, du har hatt et strevsomt liv, og vært mye alene. Jeg håper du får hvile i fred. <3 Glemmer deg aldri.


Line Berg

Dyr, mine beste venner.

Gringo, søteste hunden vår født 20.01.09 har blitt pappa. En vellykket parring med ei tispe som heter Kicki.
Her er et bilde av Gringo:

Og her er bilde av de nydelige valpene, 1 uke gamle. *SMELT*

What’cha think? Smelter helt jeg. Det er ingenting jeg elsker mer enn dyr.
De er der for deg, uansett, elsker deg like mye selvom man tar mange gale valg.

♥ GringoPeachPixieTrampe
Og selvfølgelig ♥ Cindy ♥ som jeg savner fælt. Håper du sitter der oppe og titter ned på oss i blant.
Jeg sitter hvertfall ute nesten hver kveld, titter opp på himmelen, og ser etter deg. Selvom du ikke lenger er, så finnes du i mitt hjerte, og minne.

Gledelig nytt :-D

JEG SKAL FLYTTE FOR MEG SELV!!
Har fått meg leilighet!!! JIPPI.. Får nøkkelen den 1 August, faktisk. Gleder meg som en liten unge ass :-) Så idag har jeg og mamsen vært på dag’s marked og kjøpt litt diverse! Så skal vi til Ikea neste uke. Det blir bra! Det er «hemmeligheten» min. :-P haha. sikkert ikke så stort for dere, men for meg er det drit stort!! jeg er så glaaaad!! Må ha innflytnings-fest da, noen som vil komme? xD

Idag har jeg kommet hjem etter en uke hos Camilla! Det har vært kjempe kos! Har hatt det drit bra lissom :-) Skal legge ut bilder ogsånt litt senere!!:-) <3
Også gleder jeg meg DRIT mye til bloggtreffet hos Caroline! Gruer meg litt også, men jeg tror det blir drit bra:-) Gleder meg sånn til å møte alle dere jeg ikke har møtt enda, seriøøøøst, jeg gleeeder meg :-D Må bare finne ut åssen jeg og Camilla skal komme oss dit. Hihi, men Caroline,om du leser dette,kan ikke du forklare litt om åssen vi skal komme oss til deg? Vi tar mosse-ferga over, men videre etter det, så aaaaner jeg ikke åssen vi skal komme oss til deg :-p buss? tog? hihi. :-)
Idag skal jeg bare slappe av ass. Har blitt litt for mye alkohol i det siste, så nå trenger jeg en pause, selvom det frister å dra ut på fest i dag også :-p Men vet ikke om det er noe som skjer, så, jeg blir bare hjemme å koser meg med Scrubs – sesong 4 :-) digger den serien ass!!
Imorgen skal jeg å stefaren min på road-trip. neida:-p skal kjøre til Hof å sjekke ut noen hvitevarer på et sted som heter Norcool, eller noe. Trenger egentlig bare vaskemaskin og fryseboks:-) Kjøleskap er det i leiligheten, men den er så liten at jeg vurderer å kjøpe et nytt ;-) Får se ann priser ogsånt da, hvis det er åpent imårra.
Også savner jeg hunden min.
Cindy <,3 du er dypt savnet altså!!
Skal forstørre bilder å henge rundt i leiligheten. Du skal aldri glemmes!!

mye å skrive.

Jeg har igrunn mye jeg skulle hatt skrivd.. jeg har kjempe gode nyheter egentlig, og det plager meg at jeg ikke kan fortelle det helt enda :/ men bare vent i spenning :) jeg forteller det i løpet av sommeren, TROR Jeg. måå se det ann litt.

Ellers hater jeg helsevesenet!
Ødelegger livet mitt, jeg blir så sinna!! Får ikke lov å kjøre bil, og det plager meg grenseløst!!
Snakker om å være symptomfri, men dra til helvete ass. Kjøreskolen skjønner ikke hvorfor jeg ikke kan kjøre heller, jeg er jo ikke til fare for andre trafikanter, eller meg selv når jeg kjører !?! forbanna ass..

Nå sitter jeg forresten hos Camilla :) Det er koselig!
Vi skal spise på gresk resturang etterpå, og drikke oss drita å dra ut på by’n. På Play :) Det blir fett.. spriiiiiiiiiiiiit og snus<3<3

Så savner jeg Cindy da. :-(
Tenker litt ekstra mye på det når jeg er her. Camilla og typen har jo hund. Men men.
Jeg skal nok skaffe meg en hund selv. Må bare vente litt, og få ting på stell.
Kjøpte en nøkkelring istad, med en C på, for Cindy. Skal aldri glemme deg, snuppa mi :-( <3

Så nå skal jeg kose meg en uke hos Camilla, bare slappe av, og dra’n heeelt ut. Digg!!
Etterhvert drar vi nok på campinga:) krysser fingre for fint vær!!

God sommer folka!!
Kommer nok til å mobil-blogge en del :)
Glad i dere <3 Husk det!

trist idag.

Jeg er ikke spesielt glad i dag. Nok en helg, hjem til et ufattelig tomt hus. Tingene hennes ligger fortsatt fremme, og det er godt. Trygt og godt. Jeg savner henne så masse. Det er så vondt. Det går ikke en eneste dag uten at jeg gråter for deg, Cindy. Jeg tenker på deg hele tiden. Du var spesiell, alle elsket deg, og visste hvem du var. Du var bare god og snill, alltid.

Vi har sendt et brev til damen vi fikk Cindy av.
«Hei Anne Grethe.
Tenkte jeg ville skrive til deg for å fortelle at nå er Cindy død, 11 år gammel. Vi har mistet en glad og trofast venn, og huset føles uendelig tomt. Cindy har vært en frisk hund hele livet sitt, men i vinter begynte hun å ‘skrante’ litt. Orket ikke å gå lang tur hver dag, virket mere sliten. Vi var hos dyrlegen i mars, for helsesjekk, siden hun var blitt en gammel dame. Dyrlegen konstaterte grå stær på begge øyne, og en del ufarlige fettkuler rundt om på kroppen. I tillegg hadde hun mye snørr i nesa, noe som kunne skyldes et fremmedlegeme der. Vi ble enige om å se an dette. I mai var vi igjen hos dyrlegen, da det var mistanke om livmorbetennelse. Hun ble undersøkt, og det viste seg at hun hadde det. Cindy fikk antibiotikakur som hjalp, og vi var kjempeglade for det! Det betydde jo at vi fikk beholde henne enda en stund!
Men så, søndag for snart 2 uker siden, etter 4-5 kjempe kraftige nys, begynte hun å blø neseblod. Dette stoppet etter ca 30 min, men vi fikk time hos dyrlegen for undersøkelse.
Kort fortalt, så viste det seg at hun hadde en dødelig kreftsvulst i nesa, som også hadde ‘spist’ seg ned i overkjeven hennes. Veterinærhøyskolen i oslo ble kontaktet, og de sa det samme. Etter anbefaling fra dyrlegen og høyskolen, ble vi enige om at hun skulle få dø.. En kjempetrist avgjørelse!! Vi satt hos henne hele familien da hun sovnet inn. Nå må vi leve videre på alle de gode minnene hun gav oss.
Tusen takk for at vi fikk bli kjent med Cindy!
«
———————————————–
Ellers koser jeg meg med Camilla i hverdagen. Vi har det kjempe ålreit sammen, selvom vi har fått mye tilsnakk for diverse ting. Jeg kan ihvertfall være HELT meg selv når jeg er med henne, og det føles ganske godt. Mega glad i Camilla, ja!! <3
ØNNÅÅÅÅ!
internt. hahaha :-p
Imorgen setter vi opp badebassenget! JIPPII!

Hva skjedde med Cindy?

Tiden er inne for å fortelle hva som skjedde med min høyt elskede Cindy.

Jeg vet mange har spurt meg om hva som skjedde med henne ogsånt, men det har vært så vanskelig for meg den siste tiden at jeg har ikke orket å snakke om det.

Det begynte i mars, Cindy begynte å snørre.
Vi dro til dyrlegen, og de trodde det var en forkjølelse, eller noe bøss som hadde satt seg i nesa og irriterte, men at det ville gå over.

Cindy ble mer og mer daff og sliten, orket ikke lenger å gå lange turer – noe som hun elsket.
Vi dro til dyrlegen igjen, og de kom frem til at hun hadde livmorbetennelse, og fikk antibiotika-tablettkur for dette. Vi gikk å krysset fingrene for at kuren skulle virke, og etterhvert dro mamma og stefaren min på en mini-tur til tyrkia. Jeg og Christian (broren min) hadde ansvaret for Cindy i ca 2 uker tror jeg det ble? ..
Hun viste ikke noen tegn til smerter, og virket glad, men hun orket fremdeles ikke å gå lange turer. Mamma å stefaren min kom hjem lørdagsnatten, og søndagen våknet vi av at Cindy nøys en del. Da vi stod opp så vi til vår store forskrekkelse at Cindy blødde fra nesen, og selvfølgelig – vi ble bekymret. Vi ringte til en døgnåpen dyrlege, og fikk til svar at det enten kunne være svulst i nesa, en tann som var betent, eller snørret som hadde løsnet og irriterte litt så det blødde. Men at de ikke kunne gjøre noe med det den dagen, uansett. Vi bestemte oss for å bestille time hos dyrlegen mandagen etter.
Hun hadde time halv 1, og mamma skulle ringe meg etter de hadde vært der.
Det tok kjempe lang tid før hun ringte, og jeg hadde begynt å ane at det verst-tenkelige som kunne skje noensinne var i ferd med å bli virkelig. Et par timer etter ringte mamma, hun gråt. Og sa med skjelven stemme «jeg tror vi må komme å hente deg«. Jeg knakk sammen, midt i byen, heldigvis hadde jeg Camilla der. Jeg hadde fremdeles et lite håp.
Camilla fulgte meg opp til posten, og jeg fikk sagt i fra at jeg var nødt til å dra, pga hunden min. Det gikk selvfølgelig i orden. Da vi kom frem til dyrlegen, hadde mamma vært der siden halv 1, tror jeg, og Cindy lå i narkose. Søte lille jenta mi. Jeg knakk sammen – igjen. Klarte ikke å stoppe å gråte. Det var bare så grusomt vondt å se henne ligge der. Helt uvitende om hva som kom til å skje. Jeg klappet og koset med henne, og holdt et godt tak i poten hennes når dyrlegen sprøytet inn det siste. Det var helt forferdelig!! Heldigvis døde hun fredelig, og jeg håper virkelig hun ikke hadde noe vondt.

Men et av mange spørsmål som plager meg hver eneste dag. Hvorfor viste hun ingen tegn til smerter? Ville hun ikke bekymre oss?

«Oh, Once in your life you find someone, who will turn your world around, bring you up when you’re feeling down.«
Savner deg, Cindy. Jeg kunne si alt til deg, du trøstet meg alltid når jeg var trist, du var bare god, alltid.
Hvil i fred.
Høyt elsket – dypt savnet.
TOTALT BESØKENDE
På Lineffs.com ~
Denne måneden ~
Denne uken ~
I dag ~
Online nå ~

Peach & Meg

- bilde kommer senere -
♥ The forbidden candy is the sweetest. ♥

Jeg smiler aldri mer, enn når jeg har det som værst.
Merker på en arm,
som kart over et liv ,
du selv har valgt å leve,
i svart hvitt- negativ.

Skalpell, barberblad, kniv ,
speilbit, glass og salt
redskaper til smerte,
som en lydløs straff for alt.

Dine pinsler er private,
det synes du å mene,
men jeg vil så gjerne hjelpe,
så du slipper gå alene.

Presset fra en selv,
er den tyngste bør å bære,
håp og tusen drømmer drømt,
om alt du ønsket være.

Men hør meg, kjære søster,
på det jeg har å si,
du trenger ikke streve,
for du er alt du vil bli .

Det er knivens skarphet,
som gjør dronningen til narr ,
for du har all verdens styrke ,
men du bruker den på arr.