psykisk helse

Februar – and shit.

Det er nå blitt februar. Hvor blir tiden av? Den flyr avgårde uten at jeg engang merker det. Plutselig er det en ny måned. Her idag er det -6 grader ute. Igår var det +5. Været veksler, men jeg skulle ønske isen ble borte, virkelig!

For en uke siden idag, var jeg hos kjevekirurg og skulle operere ut visdomstann. Jeg gruet meg kjempe masse, og skulle derfor få premedisinering. Da vi kom dit, fikk jeg beroligende og en ibux, to svæææære beroligende Som jeg måtte knekke i to for å få svelget, satte meg i stolen, og resten er blankt. Husker INGENTING! Ikke en damn shit! Mamsen var med og sa det gikk 7 min å trekke tanna og gjøre alt ferdig. Resten av fredagen er også blankt. Verste hestedopet jeg har vært borti altså!! Lørdagen er også vanskelig å huske, men jeg var innom butikken og kjøpte is hvertfall. :-) det jeg også husker fra lørdagen er når jeg våknet, stod opp og tittet i speilet, jeg så ut som et HAMSTER. Uff. Det så virkelig ikke bra ut, men det er jo normalt. Har levd på smertestillende i en uke, og idag var jeg hos tannlegen for å ta ut stingene. Gikk bra :)

For å snakke om hvordan det går, så vet jeg ikke helt.
Jeg syns det er vanskelig å sette ord på hva jeg føler for tiden, og hvordan jeg har det. Altså, jeg smiler og ler, det er ikke det, men det er en berg og dalbane. Ingen dag er lik. En dag er jeg blid og fornøyd,mens andre dager kan jeg være lett på gråten og irritabel. Mnge andre følelser svinger det mellom også. Men det som plager meg er at jeg ikke klarer å sette ord på det som er vanskelig. Har mindre og mindre samtaler føler jeg, og jeg får ikke frem det jeg vil. :( da blir det vanskelig for de rundt meg å hjelpe meg med det jeg trenger. Jeg skjønner ikke hvor det skjærer seg, hvorfor kan jeg ikke bare fortelle rett ut hvordan det går? Neida, jeg er redd for ditten og datten. Føler meg dum, redd for å si noe feil, alt vrenger seg innvendig og ikke et fuckings ord kommer ut. JÆVLIG frustrerende. How am i EVER gonna get well, if i cant tell them how i feel?

Jobben trives jeg fremdeles på.
Beste jobben altså. Jeg eeelsker alle dyra, men spesielt hestene har fått en stor plass hos meg. Jeg har aldri vært no typisk hestejente,men det tror jeg at jeg rett og slett kan si at jeg bare blir mer og mer! Og søteste hesten som jeg pleier å holde på med. Sondre *hjertehjerte* ..

Nei, nå er det idol. Og det skal jeg se på.
Skriver mer seinere :)
Pusspuss

Et nytt år er kommet.

HAPPY NEW YEAR, alle sammen!!

Nyttårsaften tilbraktes med gode venner i horten. Vi hadde det så utrolig gøy, og festen holdt på til klokken 10 på morgenen. Dvs, jeg sov TO timer, før jeg ble kjørt hjem. Sov ca en time på sofaen og sovnet ikke før klokken tre på natta, skulle opp klokken ni idag. :o utrolig nok var jeg ikke supertrøtt på morgenen idag, jeg var bare surrete i hodet..

Første dag på jobb etter feiringer og ferie er alltid hardt, men jeg syns jeg klarte meg ganske så bra, og ville egentlig ikke dra hjem :)

På jobben idag skulle vi stelle med hestene, og vi gikk og hentet hver vår hest, det vi ikke tenkte på var at det ikke var strødd.. Det fant vi ut i det hestene begynte å gli som bambi på isen, jeg falt rett på ræva, og hesten stabret seg videre. Det gikk bra HELDIGVIS, for det der kunne gått ille med hestene hvis de hadde falt :s fikk strødd før vi skulle ta de ut igjen da. Vi fikk oss hvertfall en god latter når jeg ramla rett på ræva. Så sikkert utrolig komisk ut. Koste meg masse på jobb idag, selvom det var mye å møkke hos hestene idag. Elsker den jobben jeg har!! Alle dyra. GLEDE! Er tilogmed blitt kaninunger der nå. De var sååå søte da!!!
Imorgen er en ny dag på jobb, og jeg kjenner at jeg gleder meg. :D

Til tross for de små gledene, så går det.. Ja.. Hva skal jeg si?
Vet ikke helt hvordan jeg skal ordlegge meg her jeg.
Ræva? På trynet? Nedover? Ja, noe sånt..

Har hatt masse mareritt i det siste, mareritt som skremmer meg.
Jeg våkner opp, pustende og pesende, gråtende, panisk, redd og med angst.
Det verste er at det er så virkelig, jeg må skikkelig ta meg sammen for å skjønne at det bare var et mareritt. Og når jeg endelig har forstått at det var et mareritt, har jeg fortsatt den angsten. Den ekle følelsen. Noia.

i don’t know what i want in life. I don’t know what i want right now. All i know is that i’m hurting so much inside that it’s eating me, and one day, there wont be any of me left.

Nå sitter jeg som et slakt i sofaen å slapper av. Peach ligger i senga mi å koser seg. Gleder meg til å sove, samtidig som jeg gruer meg mtp mareritt, vi får bare håpe at denne natta blir en rolig og behagelig natt for meg. Peach skal jo sove vedsiden av meg, så det blir kooooos <3 Er det noen som leser btw? Vet jeg er dårlig på å kommentere deres blogger, men legg igjen et lite pip nå hvis du leser da. Får så lite motivasjon til å skrive når jeg ikke får noen tilbakemeldinger. Ser jo at det er folk innom, men alikevel, legg igen et lite pip, om så bare en klem, for det trenger jeg..

Sommer, fest og fyll, psyken, tilskudd & rensekremer

- men hvor blir det av selveste sola , og varmen?! De to har jeg ikke sett mye til de siste ukene. Regn, regn og atter regn. Overskyet, blåser, gaaah! Jeg blir sprø rett og slett.

Sommerferien er snart slutt, og jeg kjenner jeg grugleder meg til åå komme igang igjen med det hverdagslige liv. Jobb, dagsenter, samtaler, møter osv. Men det må til, man kan ikke ha ferie for alltid! You gotta do something,right?

I denne ferien har det blitt mye fyll og fanterier, og tro meg – når jeg sier at jeg ikke er ferdig enda. På onsdag har venninna mi bursdagsfest,dit skal jeg, lørdag er det rockart,dit skal jeg, ukedagene etter det jobber jeg og er på dagsenter, mens helga som kommer da blir det fanterier på bache bar!! Djeez. Jaja, jeg har hvertfall et liv da, selvom jeg er litt småhyper når det gjelder å finne på ting og impuls osv

Har også kjøpt meg nye vitamin tilskudd som visst skal være så bra og så naturlig som mulig. Det skal gi økt energi, rensing av kroppen innvendig, øke immunforsvaret, tilføre en heftig dose av omega3, få deg til å sove bedre og mye mer. Ja, jeg vet dette høres ut som en mirakel heste kur, men det er jo verdt å prøve, får jeg ikke virkning er jo det trist,men det ække verre enn å avslutte abbonnementet!

jeg bestilte også et rensesett til ansikt, hvor det fulgte med fire steg. 1) vaske og fjerne sminken fra ansiktet. 2) peele huden med peel off pads 3) smøre en slags olje i et fuktig ansikt 4) smøre på den vanlige hudkremen.

denne serien gjør at du får babymyk hud i ansiktet, og det føles kjempe godt. Nedturen med alle rensesett er at kvisene popper opp, før det begynner å virke ordentlig. Den dyptrenser jo, så det er jo naturlig at all dritten kommer ut en gang. Den jeg bruker er for et hud, og jeg liker’n! Håper bare den tar vekk kvisene mine på fulltid, hvis jeg er flink å rense hver dag. Har et ørlite håp om at denne er noe for meg, at den virkelig kommer til å fungere,da. Oppfordrer alle til å prøve den serien, ta kontakt hvis dere vil vite mer :)

Ellers hadde jeg tenkt å legge ut bilde av pusen min som sovnet foran ipaden, hihi, men det er så lenge siden jeg har lastet opp bilde på WP at jeg husker nesten ikke hvordan man gjør det. OK den var litt drøy da, men jrg skjønner ikke hvordan man legger ved bilder på ipad. Help , please?:)

Idag har jeg hatt besøk av Guro, vi har sett på Varg Veun – de døde har det godt. Spist godis og kost oss. Imorgen skal jeg passe gringo litt, så skal vi til byen en tur, guro skal til optikeren, så senere skal vi finne gave til fleur som har bursdag 25 juli. Tricky :p resten av kvelden blir nok å lade opp til onsdagen. Paaaartey!!!!

Sånn rent psykisk er jeg i ganske så god form altså. Til å ha herja såpass mye som det jeg har gjort. Men jeg har også vært flink , jeg har tatt medisinene mine hver dag! Kanskje ikke til samme tidspunkt, men hey, jeg har tatt de iallefall. Humøret svinger ikke lenger fra nedstemthet til glad og hyper, nå er jeg bare glad og hyper, eller sliten. Såklart føler jeg på følelsene son tristhet, sinne, frustrasjon osvosv, og jeg kan kanskje si jeg er litt overfølsom til tider, gråter av de simpleste ting, men det er kanskje slik et normalt menneske ville ha reagerert? Hva vet vel jeg?! Håper bare denne gode perioden varer såpass lenge at jeg ikke blir dårlig rett før tyrkia turen. Det hadde sugd ræv. Men jeg skal være flink å ta medisiner, få døgnrytmen på plass, og slite ræva av meg på jobb ;-) og etter en periode slik, kan jeg ta en velfortjent ferie til tyrkia i tre uker, guud som jeg gleder meg!!

nå tror jeg ikke at jeg har noe mer på hjertet . Håper dere sover godt der ute, det skal jeg gjøre nå også, før det blir full kjør imorra!

kommer et innlegg om ikke så lenge :) peaaaace, talk to you soon!

The Climb.

Jeg klatrer og klatrer og sliter meg oppover, men så faller jeg ned så voldsomt hardt igjen. Det er så vondt. Når skal JEG få begynne å leve livet?
Mulig jeg får flere og flere gode dager fremover, men fallet ned igjen er så kraftig og vondt.

«I can almost see it
That dream I’m dreaming but
There’s a voice inside my head sayin,
You’ll never reach it,
Every step I’m taking,
Every move I make feels
Lost with no direction
My faith is shaking but I
I gotta keep trying
Gotta keep my head held high»

Har hatt noen OK dager etter nedturen min for litt siden, men jeg kjenner mørket lusker i buskene bak meg, og jeg er redd. Redd for hva tankene skal gjøre med hodet og fornuften når møket kommer. Jeg er redd.

Er også bekymret for tiden, bekymret for min lille hjerteknuser Peach.
Det kan virke som at hun har vondt i magen, siden hun biter og mjauer når vi berører henne der.
Så imorgen blir det å ringe dyrlegen å bestille time. Pleaaaseee, si at det går bra. Si at det ikke er noe alvorlig.
Jeg tenker jo kun det verste med en gang, jeg vet det er dumt, men sånn er jeg.

Hjemmebesøk.

Idag, som noen av dere vet har jeg hatt hjemmebesøk.
Det har vært Bente fra teamet mitt , og ei fra tjenestekontoret. Dere som ikke vet hva tjenestekontoret er, er det stedet du søker om du trenger kommunal hjelp, om det er sykehjemsplass, medisinutdeling, hjemmehjelp, ja, alt av slike tjenester innen kommunen! :)

Jeg gruet meg veldig til dette møtet, iog med at de skulle komme HJEM til meg, å se hvor køddent jeg bor, og hvor suggete jeg har det. Men det gikk faktisk veldig bra. :) Jeg er positivt overrasket. Det gikk så lett og fint som det kunne ha gått, faktisk. Jeg er super letta nå!

Hun fra tjenestekontoret skulle snakke med psykiatri teamet til torsdag, så skal de kontakte meg etter det. Så jeg får psykiatri team!:)) De i begynnelsen bare bli kjent med meg, men etterhvert skal de hjelpe meg med daglige gjøremål, som å handle på butikken, hjelpe meg med rengjøring, organisering og planlegging, ringe kontorer om jeg trenger det, og medisin utdeling.

Jeg er rett og slett kjempe letta nå, og håper alt går i boks, som det hørtes ut som det kom til å gjøre! :))

Litt random nå for tiden..

Dagene går, og den siste dagen med min behandler T nærmer seg med stormskritt. 27 april er dagen.
Jeg gruer meg. Nei.. Jeg gruer meg veldig faktisk. Hva gjør man på en sånn siste-samtale?
Hvis din behandler hadde sluttet, hadde du gitt h*n en gave? Evt hva ga du? Jeg har tenkt litt på det at jeg vil gi henne en liten ting som minner om meg.. Noen tips om hva det kunne vært?

Hun har nå ferie, og jeg skal ikke dit før den siste samtalen.
En annen ting jeg gruer meg til er hva som skjer etterpå. Hvordan type tilbud jeg blir tilbudt, hva jeg ønsker selv, osv. For siden jeg ikke har fått forskjellige tilbud enda, vet jeg heller ikke hva jeg skal ønske meg. Det er litt vanskelig å ønske seg noe når man ikke vet. Jeg vet jo èn ting jeg kunne tenkt meg såklart, men vet ikke om det er det optimale for meg.. Jeg er forvirra. Rett og slett. Og alt skal bestemmes den siste samtalen. GAAH!

En siste ting er at jeg endelig har fått en diagnose. Jeg har jo holdt på med en helvetes lang utredning med mye surr.
Hvis noen er interessert i å vite hva det er, og kanskje litt info om det, si ifra, så kan jeg sikkert lage et eget innlegg om det. Let me know!

Nå er det farmen og kyllinglår :-)
Peace :*

Emosjonelt Ustabil.

Først, jeg vet det har blitt dårlig med blogging, og spesielt med innlegg som omhandler hverdagen min. Jeg har fått mindre lesere, noe jeg tror kan ha noe med det at jeg bare blogger upersonlige, kjedelige innlegg. Jeg har lenge nå hatt en god periode, hvor jeg faktisk kan si jeg nesten har hatt det bra, og da har jeg følt jeg ikke har hatt noe å skrive om, rett og slett.

Nå kjenner jeg denne «gode» perioden begynner å gå over. Jeg har syke svingninger  i humøret (ta meg på ordet!). I det ene øyeblikket er jeg kjempe hyper, glad, synger og tuller, mens i neste øyeblikk kan jeg være kjempe krass, frekk i kjeften, og sinna. Gråten kommer lett, og jeg er rett og slett emosjonelt ustabil…

SIAD Avis artikkel..

Her kommer artikkelen fra avisa. Trykk på linken under for å se bildene :

http://lineffsbilder.blogspot.com/2011/03/siad-avis-artikkel.html

Jeg bare eksisterer..

Føler meg så utrolig “tom” om dagen. går rundt og bare eksisterer liksom. unger og andre har det gøy, smiler og koser seg. jeg smiler jo også, må jo det, men de andre rundt meg smiler og ler med ekte følelser. Ler gjør jeg vel også, kan jo ikke akkurat gå rundt å være sur heller. men inni meg er jeg helt tom. Ingen glede, men heller ikke noe annet. føler liksom ikke noe. Jeg er fullstendig tom..

Verdensdagen mot selvskading!

1. mars markeres SIAD (Self Injury Awareness Day), Verdensdagen mot selvskading, over hele verden. SIAD er opprettet for å rette fokus mot og skape mer kunnskap om selvskading. De siste årene har vist at selvskading er et fenomen som forekommer hos over ti prosent av ungdom i Norge, og det er tegn som tyder på at dette tallet har steget de siste årene.

For noen år siden ble selvskading sett på som et mislykket selvmordforsøk. I dag er det motsatt. En som selvskader gjør det for å mestre og overleve sterk følelsemessig smerte. Selvskading er et emne som nesten ingen tør å snakke om, men åpenhet er den beste medisin.

Self injury awareness. Have a heart.. Make people aware by wearing orange ♥

~ please dont hate me because i cut, love me because i’m trying to stop. ~

DU ER IKKE ALENE!!

TOTALT BESØKENDE
På Lineffs.com ~
Denne måneden ~
Denne uken ~
I dag ~
Online nå ~

Peach & Meg

- bilde kommer senere -
♥ The forbidden candy is the sweetest. ♥

Jeg smiler aldri mer, enn når jeg har det som værst.
Merker på en arm,
som kart over et liv ,
du selv har valgt å leve,
i svart hvitt- negativ.

Skalpell, barberblad, kniv ,
speilbit, glass og salt
redskaper til smerte,
som en lydløs straff for alt.

Dine pinsler er private,
det synes du å mene,
men jeg vil så gjerne hjelpe,
så du slipper gå alene.

Presset fra en selv,
er den tyngste bør å bære,
håp og tusen drømmer drømt,
om alt du ønsket være.

Men hør meg, kjære søster,
på det jeg har å si,
du trenger ikke streve,
for du er alt du vil bli .

Det er knivens skarphet,
som gjør dronningen til narr ,
for du har all verdens styrke ,
men du bruker den på arr.