psykisk helse

Hallåisen!

Det går laaaaang tid fra hver gang jeg skriver i bloggen nå. Men det er bare såå mye som skjer for tia, at jeg veit neimen ikke hvordan jeg skal rekke alt.

Jeg har lagt ut et spørsmål i gruppa mi på FB (TRYKK HER), og lurer da på HVA dere vil jeg skal skrive om..?
Sminke, hud, hår, klær, accessories, psykisk helse, generelt om livet mitt, fler bilder osv osv osv?!

Så det er fint hvis dere kunne svart på det!

På forhånd, takk! :)

Hei :D

Beklager så veldig!
Jeg har vært litt opptatt i det siste så bloggutfordringa er blitt nedprioritert. Jeg vet jeg henger litt etter, men det skal jeg gjøre noe med etterpå.

Kommer til å legge ut for alle dagene jeg ikke har svart på. Stay tuned ;-)

Idag har jeg sittet mye ute i sola og bare kosa meg. Drukket hvitvin og spist melon. En herlig søndag, vil jeg si.
Har kunnet sitte i singlet og korte tights, deilig!!

Imorgen er det jobb på gården igjen! Gleder meg, og håper det blir fint vær så vi kan ri. Det er så deilig, og GØY!

Ellers savner jeg folka på Sandetun sykehjem. Har jo ikke vært der siden januar, og de fleste som leser her vet hvorfor. Har måttet ta meg en pause derfra, og jeg gleder meg som en liten unge til å begynne der igjen. I mai, sies det. Krysser fingre, jeg skal tilbake kjapt som f…

> Line

Beskyttet: Bak lukkede dører.

Det finnes ikke utdrag siden innlegget er beskyttet.

Et ønske..

20140115-005151.jpg

Når man av andre, får vite ting om seg selv, som man ikke engang visste!

Ja, da var vi i desember da! herreguuud hvor tiden flyr. Jeg sliter med å finne julegaver og stresser rundt som en gal på leting, det er jo trossalt kun TO uker til julaften imorgen. Hjelpeseg.
Har dere noen gavetips? både til gutter og jenter? Altså, for unge voksne, og voksne. Har ikke funnet til pappa enda, ikke til broren min, og det er en del venninner som jeg heller ikke har funnet ut hva jeg skal kjøpe til enda. Så julegavetips mottas med stor takknemlighet :-)
Jeg har enda ikke rukket å pynte til jul, du og du hvor mye som skal skje på en gang. Jobber jo hele tiden føles det ut som. Men det er koselig, jeg trives veldig både på sykehjemmet og på gården :-)
Vi har pynta på sykehjemmet, og hører på julemusikk, så kanskje julestemningen kommer etterhvert??
Nå har jo snøen kommet også, men det ser ikke ut til at den kommer til å bli, desverre.

— så over til litt mer alvorlige ting —

Etter et «nakent» innlegg forrige gang, så vurderer jeg nesten å slette det igjen. Jada, jeg vet at folk flest som har interesse av å lese bloggen min allerede har lest innlegget, men jeg føler meg så blottet, hvis dere skjønner?
Jeg vil jo gi informasjon, og dele noe om meg selv, men alikevel er jeg så redd for å bli sett ned på. At folk ikke skal kunne klare å se den virkelige Line. At de bare ser «Line ja, hun som er psykisk syk». Jeg vil at folk skal vite, jeg vil vise at det GÅR AN å snakke om ting som kanskje er tabubelagte. Jeg mener.. Det å være psykisk syk er jo tabu. Det er flaut, og det skal helst ikke snakkes om. Og det er ikke sånn det skal være! En side av meg vil bevise at det går an å være «normal» selvom man har en stor eller liten last med seg, samtidig så er en del av meg skamfull og flau over det legene og psykologene har bestemt at jeg er, nemlig psykisk syk.

Noen ganger føler jeg at jeg drømmer. Et mareritt hvor noen folk bare har bestemt at jeg ER og skal være den diagnosen de har satt! At diagnosene ikke stemmer, og at jeg ikke er psykisk syk. Men så innser jeg at det ikke er en drøm/mareritt, det er virkeligheten. Jeg har fått diagnoser som jeg kan se langt etter å bli kvitt. Og det er synd, for jeg tenker på den dagen jeg evt kommer til å få barn. Vil det da bli tatt fra meg? Bare fordi jeg har en «skummel» diagnose? Jeg er så redd for fremtiden min, at jeg har lyst til å spy.

En annen ting som bekymrer meg, er måten ting blir gjort på. Jeg fikk for litt siden et brev, samme hvor det var fra, hvor det står FIRE forskjellige diagnoser, som JEG forstod det, er blitt satt på meg. Noe som skremmer meg. Ville ikke DU vite det hvis du hadde fått en alvorlig diagnose?? Man har faktisk KRAV på å få vite dette, men nei da, her må man hale og dra, eller i verste fall, få vite det gjennom andre instanser som ikke har noe med diagnosesetting i det hele tatt! Jeg syns det er både frekt og uhørt at det skal gå an å gjøre noe sånt, og blir en diagnose satt på meg, burde vel JEG være den som først får vite om det?! Syns det er utrolig dårlig gjort å gjøre sånt! man vil jo gjerne vite hva som er galt, og evt forstå litt bedre om hvorfor man er som man er? Ville ikke du følt det samme? Eller er det bare meg som er heeelt på villspor her?

Jeg bare syns det er så ufattelig trist, at man hele tiden skal få vite av ANDRE, noe om en selv, som en ikke visste.

Syns dette ble et rart innlegg. Et innlegg hvor jeg skriver at JEG er psykisk syk. Jeg mener. Når jeg har det bedre enn dårlig, så skjønner jeg ikke hvorfor legene og psykologene kaller meg psykisk syk. Er jeg virkelig det? – tenker jeg. Jeg kan jo ikke være det, jeg? Det finnes jo maaange der ute som har det mye verre enn meg. Uff!

Verden er et hardt sted å leve. Noen ganger kunne jeg ønske at jeg bare kunne flytte til mars, og bo der sammen med alle marsmennene. Verden er vanskelig, og jeg skjønner meg ikke på den innimellom.

Én ting jeg er veldig glad for, er at jeg har så mange rundt meg som vil hjelpe. Selvom det noen ganger kan bli litt vel mye med hjelp både i huet og ræva. Jeg er så heldig at jeg har mange fine folk rundt meg, som virkelig viser at de bryr seg. Selvom noen av de er betalt for å bry seg, så er jeg så -kall det gjerne naiv? at jeg kjøper den, jeg tror på de. Jeg har veldig vanskeligheter med å stole på folk, fortelle de hvordan ting virkelig er, og hvis noen så mye som svekker den tilliten så mye som en centimeter, DAA!!! Innerst inne TROR jeg at de som er betalt for å bry seg ikke tjener noe på å svekke tilliten min. Det gjør bare at jeg trekker meg mer og mer inn i min lille boble, og til slutt nekter å komme ut av den! Så hvis det er det dere vil oppnå (jeg tviler ikke på at dere leser bloggen min!), så lykke til. Da kommer dere til å sykeliggjøre meg enda mer, selvom jeg noen ganger føler det er det dere prøver å gjøre med meg.

Det var min takketale!
da sier jeg god natt, og sov godt til alle <3 - Line Berg

Schizoaffektiv lidelse.

Hei!

Som noen av dere vet, så har jeg en diagnose som heter Schizoaffektiv lidelse. Så jeg tenkte å skrive litt om hva det innebærer og litt forskjellig info.

Schizoaffektiv lidelse er en psykiatrisk diagnose som beskriver en psykisk lidelse karakterisert ved tilbakevendede episoder med elevert eller depressivt humør, eller ved samtidig elevert og depressivt humør, som veksler med, eller oppstår samtidig med sanseforvregninger.

Generelle kjennetegn
Schizoaffektiv lidelse rammer vanligvis kognisjon og følelse. Hørselshallusinasjoner, paranoide, bisarre vrangforestillinger, eller forstyrrelser i tale og tanke, med betydelige sosiale og arbeidsrelaterte vanskeligheter, er typisk. Inndelingen i den depressive og bipolare typen er basert på hvorvidt den rammede noen gang har hatt en manisk, hypomanisk eller blandet episode. Symptomene starter vanligvis i tidlig voksenalder, ofte mellom 16- og tredveårsalder, mens diagnostisering før 13-årsalder er sjeldent.
Diagnosen er basert på pasientens selvrapporterte erfaringer og observerte oppførsel. Ingen nåværende laboratorietester av schizoaffektiv lidelse eksisterer. Som gruppe har personer med schizoaffektiv lidelse bedre prognose enn personer med schizofreni, men verre eller omtrent samme prognose enn personer med bipolar lidelse.
Genetikk, tidlig utvikling, nevrobiologi, psykologiske og sosiale prosesser er viktige medvirkende faktorer. Noen rekreasjons- og reseptmedisiner kan utløse eller forverre symptomer. Ny forskning fokuserer på den nevrobiologiske rollen, men ingen enkel organisk årsak er funnet.

Behandling er antipsykotisk medisin kombinert med stemningsstabiliserende medisiner eller antidepressiva, eller begge. Psykoterapi og faglig og sosial-psykiatrisk rehabilitering er også viktig for bedring. Ved tilfeller der det er en risiko for en selv eller andre, kan korte ufrivillige sykehusinnleggelser være nødvendig.
Mennesker med schizoaffektiv lidelse er trolig utsatt for komorbide tilstander, inkludert angstlidelser og rusmisbruk. Sosiale problemer som arbeidsledighet over lengre tid, fattigdom og hjemløshet, er vanlig. Gjennomsnittlig levealder for personer med lidelsen er kortere enn personer uten, på grunn av økte fysiske helseproblemer og en høyere selvmordsfrekvens.

Kjennetegn og symptomer
Schizoaffektiv lidelse begynner vanligvis i sen ungdom og tidlig voksenalder, selv om det har blitt diagnostisert (veldig sjeldent) i barndommen. Disse er kritiske perioder i en persons sosiale og faglige utvikling som kan bli alvorlig avbrutt av sykdomsutløsningen.
Schizoaffektiv lidelse er en psykisk sykdom karakterisert ved tilbakevendende episoder med humørsvigninger og psykose. Psykose er definert som paranoia, vrangforestillinger og hallusinasjoner. Humørsvigninger er definert som perioder med klinisk depresjon, blandede episoder og maniske episoder. Mennesker med lidelsen kan erfare psykotiske symptomer før, under eller (vanligvis) etter deres depressive, blandede eller maniske episoder.
Lidelsen tenderer å være vanskelig å diagnostisere fordi symptomene ligner andre lidelser med elevert humør og psykotiske symptomer som bipolar lidelse med psykotiske innslag, tilbakevendende depresjon med psykotiske innslag og schizofreni.
Det er mange likheter mellom schizoaffektiv lidelse, schizofreni, bipolar lidelse med psykotiske innslag og tilbakevendende depresjon med psykotisk innslag. Hovedlikheten er at det i alle tre lidelser oppstår psykose samtidig med humørsvigninger.

Diagnose
Diagnosen er basert på personens selvrapporterte opplevelser samt avvik i adferd rapportert av familiemedlemmer, venner eller kolleger, til en psykiater, psykiatrisk sykepleier, sosionom eller klinisk psykolog i en klinisk vurdering. En liste med kriterier må oppfylles for å bli diagnostisert. Dette avhenger både av tilstedeværelsen og varigheten av visse tegn og symptomer.
Som omtalt ovenfor er det flere psykiske lidelser som kan ha et tilsvarende omfang av psykotiske symptomer. Disse er bipolar lidelse med psykotiske trekk, depresjon med psykotiske trekk, schizofreni, rusutløst psykose, kort rusindusert psykose og schizofreniform lidelse. Disse lidelsene må utelukkes før schizoaffektiv lidelse kan diagnostiseres.

Behandling
Behandling av schizoaffektiv lidelse består av en kombinasjon av medisin, psykoterapi og psykososial rehabilitering fokusert på bedring eller symptommestring, avhengig av pasientens individuelle situasjon.
En autorisert psykiater kan skrive resept på (vanligvis kombinasjoner av) medisin til personen. Hver enkelt person reagerer forskjellig på medisiner. Medisiner som vanligvis brukes for å behandle schizoaffektiv lidelse er listet nedenfor.

Mot psykotiske symptomer er fortrinnsvis en, men noen ganger to nevroleptiske medisiner preskribert. Eksempler på nevroleptisk medisin inkluderer følgende:
Olanzapin (Zyprexa)
Risperidon (Risperdal)
Quetiapin (Seroquel)
Aripiprazol (Abilify)
Ziprasidon (Geodon)
Amisulprid (Solian)

Mot maniske symptomer kan stemningsstabiliserende medisiner bli preskribert sammen med nevroleptika. Eksempler er:
Litium
Carbamazepin (Tegretol)

Mot depresjon kan antidepressiva bli preskribert sammen med et nevroleptika. Eksempler er:
SSRI antidepressiva (inkluderer Prozac og Zoloft, blant andre)
Lamictal (stemningsstabiliserende med antidepressiv virkning)

Prognose
Personer med schizoaffektiv lidelse har generelt bedre prognose enn de med schizofreni, og omtrent den samme eller verre (den depressive undergruppen har den minst fordelaktige prognosen) enn de med bipolar lidelse. Det er viktig å notere seg at individuelle utfall kan være bedre enn de sitert ovenfor, siden disse prognosene er basert på statistiske gjennomsnittsverdier på en stor gruppe pasienter.
Som ved kroniske lidelser er medvillighet til medisiner viktig, spesielt siden mer enn en type medisin ofte blir preskribert. Psykiatrisk rehabilitering spiller en viktig rolle i å maksimere den enkeltes sjanse til å bedres, som kan resultere i en bedre prognose.

*Fant du dette innlegget interessant? JA/NEI?
*kjenner du noen med/har du denne diagnosen?
*har du noen spørsmål ang meg og denne diagnosen?

Her er det bare å komme med kommentarer og spørsmål :-)

- Line Berg

Når noen nær deg blir psykisk syk.

Hva gjør du som pårørende/familie når en av dine forandrer seg og oppfører seg annerledes?

Ofte er det slik at den som er syk ikke vil ha hjelp fordi han mener det ikke feiler han noe og han vil bare være i fred. Du blir engstelig og sliten, og han begynner å true og blir sint hvis du maser. Ingenting skjer, og det kan gå lang tid hvor alt bare er vanskelig.
Det er viktig å forsøke å finne ut av hvordan det psykiske helsevesenet i kommunen der den syke bor er organisert. I kommunen kan de opplyse om hvem som er kommunelege og hvordan denne kan kontaktes. Ofte er det et kontor for psykisk helsevern i kommunen hvor de kan opplyse om hvordan du skal gå frem og hvordan du skal forholde deg.
Du kan si ifra om din bekymring til flere, både fastlege, politi og sosialkontor, og de kan igjen informere kommunelegen og be om en legeundersøkelse. Både du, naboer og venner kan også kontakte kommunelegen skriftlig eller muntlig og si ifra om bekymringene dere har.

- nærmeste pårørende har, etter loven om psykisk helsevern paragraf 3.1 rett til å be om av kommunelegen at det blir foretatt en undersøkelse av den som er syk.
- det er kun kommunelegen som kan fatte et vedtak at det skal utføres en såkalt «tvungen undersøkelse», for å finne ut om vilkårene til en tvangsinnleggelse er tilstede.
- før kommunelegen fatter tvangsvedtak skal både pasient og nærmeste pårørende underrettes og har rett til å uttale seg.
- kommunelegen skal fatte et vedtak både om det blir, eller ikke blir, en tvungen undersøkelse, og nærmeste pårørende har rett til å klage på vedtaket. (til fylkesmannen).
- dette gjelder om det er nærmeste pårørende som har begjært undersøkelsen. Er det andre offentlige instanser, som for eksempel sosialkontoret, som begjærer tvungen undersøkelse, og han som er syk ikke vil at pårørende skal vite om dette, da har ikke pårørende krav på å få beskjed.
- om pasienten ikke frivillig vil være med på en slik undersøkelse, kan den syke hentes. Undersøkelsen kan foretas hos fastlegen, på legevakten, av akutteamet, poliklinikken eller andre leger. Både kommunehelsetjenesten og sosialtjenesten og andre kan hente til undersøkelsen, men må det brukes fysisk makt, er det kun politiet som kan hente.

akutt hjelp
Slike kontorer er kun åpne i hverdager og på dagtid, og dessverre oppstår det oftere kriser i helger og om nettene enn i åpningstidene. Hvis situasjonen plutselig blir akutt, og du blir engstelig for at noe virkelig er alvorlig, og kanskje farlig kan skje, så har du flere muligheter. Det skal blant annet finnes et akutteam i kommunen, som består av fagfolk og en lege tilknyttet teamet. De kan både ringes til og komme hjem og kan også gi råd og veiledning om hva du skal gjøre videre.
en som er blitt akutt syk og gjerne vil innlegges frivillig har selvfølgelig også krav på øyeblikkelig hjelp.
Det kan foreksempel dreie seg om en alvorlig depresjon med selvmordsfare.

Er det sen helg eller midt på natten, eller svært akutt, så kontakter du politiet og ber om hjelp, hvis han som er syk ikke vil ha hjelp. Politiet har plikt til å rykke ut, og de kan komme til stedet der den syke oppholder seg, og i følge politilovens paragraf 12 varsle en legevakt som kommer hjem, eller henter han og tar han med til legevakten.

- om han ikke åpner døren eller svarer, så sier loven at politiet kan «bane seg adgang til hus, rom eller lokale for å ettersøke bortkomne eller hjelpe syke, som antas å være ute av stand til å ta vare på seg selv, når omstendighetene gir grunn til å frykte at vedkommendes liv eller helse kan være truet.»

- politiet skal helst opptre i sivil og bruke nøytralt kjøretøy der det er mulig. Bare i farlige situasjoner skal det brukes håndjern. Det er kun politi som kan bruke makt og tvang i slike tilfeller.

- det arbeides for at ambulanse for psykisk syke skal benyttes, og det finnes allerede i bergen.

Hvis legevakten eller legen ser at situasjonen er akutt, er det lovbestemt at den syke kan få øyeblikkelig hjelp og bli tvangsinnlagt på psykiatrisk sykehus eller institusjon med én gang.
Både polititet og ambulanse skal kunne transportere pasienten til en psykiatrisk institusjon.
Pårørende kan også transportere den syke, men det er viktig å tenke sikkerhet for begge parter, og pårørende kan også bli med i politibil eller sykebil.

Kameratstotte.no

Psykisk syk – men ikke mindre menneskelig.

Hei.

I dette innlegget tenkte jeg å ta opp et viktig tema – psykisk helse!
jeg vil også ta for meg bladet psykisk helse, som fåes kjøpt hos bladkongen – det kan også abonneres på.
Psykisk helse er et blad (tidsskrift) som blir utgitt av Rådet for psykisk helse, og bladet kommer ut fem ganger i året.

Psykisk helse er generelt hvordan man har det. Vennskap, lykke, stress, depresjon, angst, selvfølelse, sorg og uro, til panikkangst, eller psykoser som betyr at du får vrangforestillinger og mister kontakten med virkeligheten, vold og overgrep.
Alle har en psykisk helse – noen sliter bare mer enn andre.
I dette bladet kan du lese interessante reportasjer og intervjuer. Du kan få tips og råd til hvordan mestre de forskjellige tingene du sliter med, og hvordan vi kan hjelpe andre til å få det bedre.

«Faste spalter er blant andre leserinnlegg, kronikker, spør oss, bokanmeldelser, i tillegg til nyheter om forskning og behandling. Psykisk helses formål er å skape åpenhet og øke kunnskapen i befolkningen om psykiske lidelser, forebygging og behandling.»

Det å være psykisk syk er en utfordring i hverdagen, og det er veldig tabu å slite. Noen opplever psykiske plager og vi kan rammes i ulike faser av livet.
Mange tror at oss psykisk syke er farlige, og vi omtales som «gærne». Men vi er ikke annet enn mennesker alle sammen. Trist å vite at noen blir redde når de hører om psykdom, og at vi er psyke. Mange holder avstand, og vil ikke ha kontakt med oss. Derfor er det viktig for meg å sette dette i lyset, og fortelle at vi er faktisk som alle andre, vi har bare litt ekstra bagasje. Dette har mye med uvitenhet å gjøre, det er derfor så viktig som mulig at man er åpen og ærlig med det å slite psykisk. Fortell at det er ikke farlig å slite, og vi er ikke dårligere mennesker av den grunn. Vi har massevis av ressurser, innsikt og evner som alle andre, og vi har nok av humor, medmenneskelighet og empati.

Vær så vennlig – Ikke døm boka på omslaget.

For noen blir den psykiske helsen en ekstra belastning, og fører til symptomer som for mange kan være svært selvdestruktive. Noen begynner med tvang, selvskading, rus eller utvikler spiseforstyrrelser.

Hvis du er bekymret for at du eller noen du kjenner kan ha en psykisk lidelse, kan du få hjelp fra;
- fastlegen:
De fleste med psykiske problemer blir behandlet hos fastlegen, hvor de kan tilby behandling for lette og moderate psykiske lidelser, både ved hjelp av samtaler og medisiner
- legevakt:
Dersom du trenger hjelp, men ikke får kontakt med fastlegen din, kan du ta kontakt med legevakten, hvor de tar seg spesielt av akutte skader, sykdommer og problemer. Noen større byer har også psykiatrisk legevakt.
- psykisk helsearbeid i kommunen:
Dersom du trenger det, skal psykisk helsearbeid i kommunen kunne gi støtte og behandling til personer som har psykiske problemer. De kan hjelpe til med å skaffe egen bolig, ulike aktivitetstilbud, økonomisk veiledning, bistand til arbeid og utdanning i tillegg til ulike behandlingsopplegg. Tjenestene skal være tilpasset ditt behov.
- spesialisthjelp:
Fastlegen vurderer om du trenger hjelp fra spesialist. Det kan du få enten ved et distriktspsykiatrisk senter eller hos privatpraktiserende psykolog/psykiater.

I kritiske eller livstruende situasjoner skal du straks ringe øyeblikkelig hjelp på telefonnummer 113.
Forklar hva som har skjedd, hvilken adresse du ønsker hjelpen til, og hvilket telefonnummer du ringer fra.
Hvis situasjonen ikke er akutt, det vil si at det ikke er fare for liv og helse, kan du kontakte fastlege eller din nærmeste legevakt.

Husk; det er ingen skam å slite!
For en del av de som sliter, kan det være godt å snakke med noen som har vært/er i samme situasjon, og mange gjør det ved å søke etter blogger eller lese i blader som omhandler psykisk helse. Ingen skal måtte føle den tunge ensomheten, det kan da være godt å finne et forbilde, eks en med samme diagnose, som lever et fullt fuksjonelt liv.

Aldri aldri gi opp!
DU er verdt noe.

Hei!

Heisann.

Nå er det lenge siden jeg har skrevet her. Men det gjør ingenting, får jo nesten ingen respons lenger uansett.

Her kommer et syte innlegg;

Jeg har det ikke bra for tiden. Virkelig ikke. Alt går dundas og verden bare raser sammen foran øynene mine. Har nesten ikke ord til å beskrive hva som skjer inni toppen på meg akkurat nå.
Jeg sliter meg ut på jobb, med doble vakter, aktiviserer meg selv hele tiden, finner på ting, klarer ikke sitte hjemme å føle på alt det vonde. Sånn har det vært i lang tid nå, og jeg kjenner jeg begynner å visne. Selvom jobbene mine gir meg så ufattelig mye, så slites jeg ut både i kropp og sinn. Det blir bare for mye.
Og jeg er redd. Redd for det som kommer til å skje, det som jeg VET kommer til å skje. Noe vondt og forferdelig. Noe jævlig. Noe jeg aldri i verden kommer til å takle alene.

Jeg vet jeg ikke er alene her i verden, men noen ganger føler jeg meg så jævla ensom. Som at jeg er den eneste på jorda, at alt er helt tomt, et stort sort hull, hvor jeg står og ikke skjønner bæret, og er vettaskremt.

Gruer meg virkelig til tiden fremover. :(
Håper jeg klarer å få pressa noe positivt innimellom alt det vonde som er.

Takk for at du leste.

I cant take this anymore

Tårene triller.
Hvor skal jeg gjøre av meg? Hva skal jeg gjøre?! Hvor skal jeg gå?
For real. I just cant take this anymore. Those nightmares. They scare me to death :’(

Tårene triller fortsatt.
Hva vil det bli av meg?

Får piller omtrent trøkt opp i ræva, og jeg er IKKE meg selv.
Det verste er at jeg VET hvordan jeg skal bli meg selv igjen – men det kommer ikke på tale i følge de. Jeg får ikke LOV til å være meg selv. Misforstå meg rett, det er ingen som har sagt rett ut at jeg ikke får være meg selv, men når jeg sier hva som kan gjøre at jeg kommer til meg selv igjen, blir jeg sett på som en raring som ikke vet noen ting, føler jeg. Altså, jeg vet jo alt, alt det som handler om meg selv,kan jeg ALT om. Men hvem skal jeg være da?? The girl with no words? Jenta som bare sitter å ser på de andre som prater, har det gøy, tuller og tøyser? Har jo trossalt selektiv mutisme som diagnose, og det plager meg. DET ER IKKE DET SOM GJØR AT JEG IKKE ER MEG SELV!!!!!! Jeg vil være meg selv. Jeg savner den jenta jeg pleide å være. Jenta som kom med frekke tullete kommentarer, kunne finne på å monge midt utti gata, impulsen har jeg fortsatt – og takk og lov for det!! De sier vi må jobbe med å få meg tilbake til meg. Men hvor lenge må vi jobbe med dette da? Det er NÅ jeg trenger å være meg selv. :’(

Er så frustrert. Tårene triller fremdeles.
Why me? Hvorfor??
Kunne jeg ikke bare slippe unna med å være den unormale frekke jenta so turte å stå for det hun sa? Hun som klarte å snakke, le, gråte, bli sinna? Hun som fant på det meste, og fantasien gikk helt bananas. Men neeeiii, for min del så skulle det gå enda lenger. Jeg skulle bli psyk. JIPPII.
Jeg blir jo sinna og gråter fremdeles, jeg kan le, men det er når det tvinges frem, omtrent. Jeg vil føle lykke, jeg vil bli suksessfull, klare å snakke om alt fra vanlige ting, til vanskelige ting, jeg vil kunne le uten å putte opp et falskt smil, jeg vil spise, uten å bli feit pga bivirkninger av medisiner og piss..

HVORFOR MEG???!
HVORFOR??

TOTALT BESØKENDE
På Lineffs.com ~
Denne måneden ~
Denne uken ~
I dag ~
Online nå ~

Peach & Meg

- bilde kommer senere -
♥ The forbidden candy is the sweetest. ♥

Jeg smiler aldri mer, enn når jeg har det som værst.
Merker på en arm,
som kart over et liv ,
du selv har valgt å leve,
i svart hvitt- negativ.

Skalpell, barberblad, kniv ,
speilbit, glass og salt
redskaper til smerte,
som en lydløs straff for alt.

Dine pinsler er private,
det synes du å mene,
men jeg vil så gjerne hjelpe,
så du slipper gå alene.

Presset fra en selv,
er den tyngste bør å bære,
håp og tusen drømmer drømt,
om alt du ønsket være.

Men hør meg, kjære søster,
på det jeg har å si,
du trenger ikke streve,
for du er alt du vil bli .

Det er knivens skarphet,
som gjør dronningen til narr ,
for du har all verdens styrke ,
men du bruker den på arr.