Medisiner

Tunge tider.

Jeg er nå inne i en periode hvor alt er et ork. Alt er slitsomt og ingenting er bra nok. Masse dritt-tanker som svirrer i hodet. Jeg blir ikke kvitt de, og de hjemsøker meg hele tiden.

Idag hadde jeg egentlig time på dps hos T klokken 1, men halv 12 fikk jeg en telefon fra dps’en om at T ikke kunne treffe meg i dag alikevel. Hipp hurray! Er jo ingen krise, men jeg blir totalt forvirra når ting ikke går som planlagt..
Vel, hun som ringte fra dps’en sa at T hadde satt opp ny time – førstkommende onsdag, og at jeg skulle få et brev om det. En psykiater skal også være med den timen, for å vurdere (vel vurderingen er vel allerede gjort), og jeg skal få nye medisiner. Typisk meg – jeg gruer meg som et helvete. Og det plager meg ennå mer at jeg (tror) jeg ikke får snakket alene med T på forhånd. Men forhåpentligvis kjenner hun meg godt nok nå, og har satt av litt tid bare oss to før psykiateren kommer inn i rommet.

Jeeje. Blir bra med nye medisiner – hvis de virker. For de jeg har nå virker ikke litt engang!
Er også snakk om at kokkoheimen (som martine kaller det:p) skal begynne å legge og ordne med medisiner for meg, sånn at jeg får bare den mengden jeg skal ha. Hm. Hadde vel vært greit det vel, så ligger det hvertfall ikke mengder her i leiligheten som roper om at jeg skal ta alle på èn gang.

Aaanyways..
40% sykemelding fikk jeg hvertfall ikke. Legen ville snakke med T ogsånt slik at de var enige om at det er en riktig avgjørelse, noe det sikkert ikke er. Whaaatevaah. Er dritt lei nå..


Line Berg

TOTALT BESØKENDE
På Lineffs.com ~
Denne måneden ~
Denne uken ~
I dag ~
Online nå ~

Peach & Meg

- bilde kommer senere -
♥ The forbidden candy is the sweetest. ♥

Jeg smiler aldri mer, enn når jeg har det som værst.
Merker på en arm,
som kart over et liv ,
du selv har valgt å leve,
i svart hvitt- negativ.

Skalpell, barberblad, kniv ,
speilbit, glass og salt
redskaper til smerte,
som en lydløs straff for alt.

Dine pinsler er private,
det synes du å mene,
men jeg vil så gjerne hjelpe,
så du slipper gå alene.

Presset fra en selv,
er den tyngste bør å bære,
håp og tusen drømmer drømt,
om alt du ønsket være.

Men hør meg, kjære søster,
på det jeg har å si,
du trenger ikke streve,
for du er alt du vil bli .

Det er knivens skarphet,
som gjør dronningen til narr ,
for du har all verdens styrke ,
men du bruker den på arr.