Medisiner

Beskyttet: Bak lukkede dører.

Det finnes ikke utdrag siden innlegget er beskyttet.

I cant take this anymore

Tårene triller.
Hvor skal jeg gjøre av meg? Hva skal jeg gjøre?! Hvor skal jeg gå?
For real. I just cant take this anymore. Those nightmares. They scare me to death :’(

Tårene triller fortsatt.
Hva vil det bli av meg?

Får piller omtrent trøkt opp i ræva, og jeg er IKKE meg selv.
Det verste er at jeg VET hvordan jeg skal bli meg selv igjen – men det kommer ikke på tale i følge de. Jeg får ikke LOV til å være meg selv. Misforstå meg rett, det er ingen som har sagt rett ut at jeg ikke får være meg selv, men når jeg sier hva som kan gjøre at jeg kommer til meg selv igjen, blir jeg sett på som en raring som ikke vet noen ting, føler jeg. Altså, jeg vet jo alt, alt det som handler om meg selv,kan jeg ALT om. Men hvem skal jeg være da?? The girl with no words? Jenta som bare sitter å ser på de andre som prater, har det gøy, tuller og tøyser? Har jo trossalt selektiv mutisme som diagnose, og det plager meg. DET ER IKKE DET SOM GJØR AT JEG IKKE ER MEG SELV!!!!!! Jeg vil være meg selv. Jeg savner den jenta jeg pleide å være. Jenta som kom med frekke tullete kommentarer, kunne finne på å monge midt utti gata, impulsen har jeg fortsatt – og takk og lov for det!! De sier vi må jobbe med å få meg tilbake til meg. Men hvor lenge må vi jobbe med dette da? Det er NÅ jeg trenger å være meg selv. :’(

Er så frustrert. Tårene triller fremdeles.
Why me? Hvorfor??
Kunne jeg ikke bare slippe unna med å være den unormale frekke jenta so turte å stå for det hun sa? Hun som klarte å snakke, le, gråte, bli sinna? Hun som fant på det meste, og fantasien gikk helt bananas. Men neeeiii, for min del så skulle det gå enda lenger. Jeg skulle bli psyk. JIPPII.
Jeg blir jo sinna og gråter fremdeles, jeg kan le, men det er når det tvinges frem, omtrent. Jeg vil føle lykke, jeg vil bli suksessfull, klare å snakke om alt fra vanlige ting, til vanskelige ting, jeg vil kunne le uten å putte opp et falskt smil, jeg vil spise, uten å bli feit pga bivirkninger av medisiner og piss..

HVORFOR MEG???!
HVORFOR??

Sommer, fest og fyll, psyken, tilskudd & rensekremer

- men hvor blir det av selveste sola , og varmen?! De to har jeg ikke sett mye til de siste ukene. Regn, regn og atter regn. Overskyet, blåser, gaaah! Jeg blir sprø rett og slett.

Sommerferien er snart slutt, og jeg kjenner jeg grugleder meg til åå komme igang igjen med det hverdagslige liv. Jobb, dagsenter, samtaler, møter osv. Men det må til, man kan ikke ha ferie for alltid! You gotta do something,right?

I denne ferien har det blitt mye fyll og fanterier, og tro meg – når jeg sier at jeg ikke er ferdig enda. På onsdag har venninna mi bursdagsfest,dit skal jeg, lørdag er det rockart,dit skal jeg, ukedagene etter det jobber jeg og er på dagsenter, mens helga som kommer da blir det fanterier på bache bar!! Djeez. Jaja, jeg har hvertfall et liv da, selvom jeg er litt småhyper når det gjelder å finne på ting og impuls osv

Har også kjøpt meg nye vitamin tilskudd som visst skal være så bra og så naturlig som mulig. Det skal gi økt energi, rensing av kroppen innvendig, øke immunforsvaret, tilføre en heftig dose av omega3, få deg til å sove bedre og mye mer. Ja, jeg vet dette høres ut som en mirakel heste kur, men det er jo verdt å prøve, får jeg ikke virkning er jo det trist,men det ække verre enn å avslutte abbonnementet!

jeg bestilte også et rensesett til ansikt, hvor det fulgte med fire steg. 1) vaske og fjerne sminken fra ansiktet. 2) peele huden med peel off pads 3) smøre en slags olje i et fuktig ansikt 4) smøre på den vanlige hudkremen.

denne serien gjør at du får babymyk hud i ansiktet, og det føles kjempe godt. Nedturen med alle rensesett er at kvisene popper opp, før det begynner å virke ordentlig. Den dyptrenser jo, så det er jo naturlig at all dritten kommer ut en gang. Den jeg bruker er for et hud, og jeg liker’n! Håper bare den tar vekk kvisene mine på fulltid, hvis jeg er flink å rense hver dag. Har et ørlite håp om at denne er noe for meg, at den virkelig kommer til å fungere,da. Oppfordrer alle til å prøve den serien, ta kontakt hvis dere vil vite mer :)

Ellers hadde jeg tenkt å legge ut bilde av pusen min som sovnet foran ipaden, hihi, men det er så lenge siden jeg har lastet opp bilde på WP at jeg husker nesten ikke hvordan man gjør det. OK den var litt drøy da, men jrg skjønner ikke hvordan man legger ved bilder på ipad. Help , please?:)

Idag har jeg hatt besøk av Guro, vi har sett på Varg Veun – de døde har det godt. Spist godis og kost oss. Imorgen skal jeg passe gringo litt, så skal vi til byen en tur, guro skal til optikeren, så senere skal vi finne gave til fleur som har bursdag 25 juli. Tricky :p resten av kvelden blir nok å lade opp til onsdagen. Paaaartey!!!!

Sånn rent psykisk er jeg i ganske så god form altså. Til å ha herja såpass mye som det jeg har gjort. Men jeg har også vært flink , jeg har tatt medisinene mine hver dag! Kanskje ikke til samme tidspunkt, men hey, jeg har tatt de iallefall. Humøret svinger ikke lenger fra nedstemthet til glad og hyper, nå er jeg bare glad og hyper, eller sliten. Såklart føler jeg på følelsene son tristhet, sinne, frustrasjon osvosv, og jeg kan kanskje si jeg er litt overfølsom til tider, gråter av de simpleste ting, men det er kanskje slik et normalt menneske ville ha reagerert? Hva vet vel jeg?! Håper bare denne gode perioden varer såpass lenge at jeg ikke blir dårlig rett før tyrkia turen. Det hadde sugd ræv. Men jeg skal være flink å ta medisiner, få døgnrytmen på plass, og slite ræva av meg på jobb ;-) og etter en periode slik, kan jeg ta en velfortjent ferie til tyrkia i tre uker, guud som jeg gleder meg!!

nå tror jeg ikke at jeg har noe mer på hjertet . Håper dere sover godt der ute, det skal jeg gjøre nå også, før det blir full kjør imorra!

kommer et innlegg om ikke så lenge :) peaaaace, talk to you soon!

Vennekos,bursdag,DPS,Rus-pol.

Søndag – Søndag ja. Det var en koselig kveld. Gikk tur med to venninner (Akå og Tina), og vi gikk ca en time ute i nattemørket. Det var kjempe deilig, men kaldt. Brrr.

Mandag – Jeg sov over hos de to venninnene fra søndag, og tidlig på mandagen dro jeg og Akå ned på Krana (dagsenter). Vi prøvde å finne ut hva vi skulle gjøre der, men ingen hadde noen ideer, så det blei bare til at vi satt der å tøysa og tullet, kjeda oss litt og var rastløse.
Tina hadde bursdag denne dagen, så jeg og Linncha kjøpte et spill og en korktavle-ramme lignende sak til henne, det ble hun glad for!:) Akå lagde også spaghettien hennes, som er dødsgod btw! Vi fant en film, hadde laget mat, og satt oss ned for å se filmen. Akå barberte sidecut’en min fordi den var blitt døds lang. (Bilde lengst ned). Etter det var alle rastløse, men ingen visste hva vi skulle finne på :-P typisk!! Men tida gikk nå rimelig fort til slutt, og de kjørte meg og Linncha hjem hvert til vårt.

Tirsdag – Idag har jeg vært på Grefsrud DPS å hatt time med psykiater H om hovedsaklig medisiner.
Jeg har tatt blodprøver (blodspeil) som viste forhøyede verdier, som vi også snakket om. Det betyr at jeg har for mye medisiner i blodet, så vi skal prøve å redusere Abilify fra 25 mg til 20 mg. Kjenner jeg gruer meg litt til det siden jeg har hatt det ganske så rolig i hodet med tanke på stemmer ogsånt. Men men, det må jo bare prøves. Går det ikke bra får bare H komme opp med noe annet, for jeg orker ikke de jævla stemmene så bråkete som de var. Jeg har også fått time på Rus poliklinikken. Til fredag! :-O Jeg gruer meg som et helvete! Men B skal være med første gangen, så da blir det vel OK. Håper jeg. B sa at hun jeg har fått time hos er ei koselig dame, så jeg får bare håpe på det beste.

Onsdag – Imorgen skal jeg på krana igjen. Må ta bussen ned *grue seg*, men har noen til å kjøre meg hjem igjen heldigvis. Det er det jeg hater mest, å ta bussen hjem fra steder. Til går fint, men ikke fra, skjønner ikke hvorfor!!
Etter krana skal jeg finne på noe med Linncha! Det blir bra. Vi skal se film. «Stay Cool» – med Hillary Duff. Noen som har sett den?! Hva syns dere?!

Nå sitter jeg bare å koser meg med en varm kopp te, nydusjet og fin, sammen med Peach i sofaen og slapper av. :)
Det ble mye piss av det jeg skreiv her, men. Håper noen leser, selvom jeg kommer med kjedelige innlegg innimellom.

En shopoholikers bekjennelser 2 + random

Nok en dag med bekymringer! :p Idag har jeg vært på Sjøsiden senteret i horten og handlet (ennå) mer ting jeg ikke trenger! :)) Svidd av masse penger jeg egentlig skulle hatt til andre ting.. Men, det skal sies at jeg hadde en koselig tur med Linncha ^^, Vi handlet, spiste på dolly dimples og bare hadde det ålreit!
Etterhvert nedover her kommer det bilde av noe av det jeg kjøpte.

Imorgen er en ny dag! Uten bekymringer håper jeg. Skal på Krana.
Mamsen skal også ringe NAV for meg. For jeg har økonomistyring nå, og trenger litt mer penger før jul, så da håper jeg det ordner seg med litt penger, uten at det skal ta hundre år, siden det er NAV vi snakker om her. De fleste vet jo hvordan systemet er! Men siden det er MINE penger det er snakk om her, så burde det ikke ta så lange tida.

Får også hjemmebesøk av B fra teamet imorra.
Blir vel greit det. Gleder meg bare til jula er over, og det kan bli den 10 januar, for da skal jeg til psykiateren å snakke om medisiner. Fikk forresten prøvene fra blodspeil idag, og det var visst høye verdier. Så vi får se hva som skjer med det også.

Her kommer bildene fra det jeg har kjøpt idag:
Bilde 1: Kjole fra Bikbok, kostet 149 (SALG:-D!!)
Bilde 2: Tights fra cubus
Bilde 3: Leggvarmere fra cubus

Hjemmesykepleien.

Da er det bestemt. Jeg skal ha hjemmesykepleie som kommer med medisinene mine, og se at jeg tar de.

Hadde møte med ei derifra på mandag, ei dame som var veldig koselig.
Og idag ringte ei som jobber der for å planlegge litt. Gikk veldig bra det altså, jeg fikk pratet litt om at jeg egentlig syns det er ubehagelig, men at det sikkert kommer til å gå greit. Syns jeg var litt flink, siden jeg egentlig sliter litt med å fortelle hva jeg mener om diverse ting :-p

Er det noen der ute som også har hjemme spl?
Erfaringer? 

Jeg kjenner jeg gruer meg litt til de skal komme. Første dagen er mandag 4 juli.
Rett og slett fordi det er mange på min alder som jobber der, og jeg vet hvem mange av de andre er (fordi jeg jobber på sykehjemmet). Gruer meg også til å måtte være oppe av senga til kl 10 hver dag, og til at noen faktisk skal stå å se på at jeg tar medisinene mine. Det er litt «nedtrykkende» at jeg ikke skal kunne klare dette selv. Men siden jeg ikke klarer det, så må det vel bare bli sånn, i guess.

Liten update.

Wow. På 2 dager har jeg faktisk fått inn 22 bidrag til foto konkurransen! Håper virkelig fler henger seg på! Jeg kommer til å kåre 1,2 og 3 plass, hvor alle 3 bildene kommer i et innlegg, med link til bloggene deres (mulig alle bidragene kommer med i innlegget).. Men kun 1.plass får premie :) Gleder meg til å lage fler konkurranser etterhvert når jeg har fått såpass bra respons..
FORTSETT Å SEND INN BILDER TIL FOTO KONKURRANSEN: http://lineffs.com/2010/11/12/konkurranse-1/

Sånn ellers, svinger det veldig. Men etter jeg har begynt nedtrappingen av Seroquel, føler jeg meg mer opplagt og mindre trøtt. Det føles kjempe deilig. Samtidig har jeg følt litt mer på rastløshet. Om det er fordi Seroquelen ikke gjør meg «dopa» lenger – og at jeg faktisk bare må innse at jeg ER rastløs, eller om det er Abilify’en som har en bivirkning, det er jeg usikker på..

I helga har jeg bare slappa av, og prøvd å kose meg. Spist god mat og bare chilla. Alikevel føler jeg meg ikke avslappet og uthvilt. Hmm.. Har hatt mye vondter i kroppen, og en del vondt i hodet. Nå prøver jeg, nok en gang, å slappe av med en film på tv. The Break Up.

Imorgen er det jobb igjen, kveldsvakt.
Onsdag er det ansvarsgruppemøte, og time med T. Gruer meg litt..

Dagens plus og minus.

Idag skulle jeg, som de fleste av dere vet, ha samtale med både T og legen ang meds. Jeg hadde gruet meg driiit lenge, hatt mye vondt i magen pga det, og når jeg endelig fikk surra meg dit, så fortalte T at legen hadde fått noe mer akutt, så hun kunne ikke være med i samtalen alikevel. FY FAEN å skuffa jeg ble. Jeg hadde mannet meg opp over lengre tid nå, også ble det ikke noe av alikevel. Etter mye om og men, så ble jeg tøff i trynet, og sa jeg kunne møte legen alene, siden da får jeg snakket med henne førstkommende tirsdag, og ikke om 2-3 uker. T kunne være med det første kvarteret, men så må hun gå ett eller annet sted. Men så lenge hun er der i starten, så kommer det sikkert til å gå bra.
Èn positiv ting med at legen ikke kom, var at jeg ble forbanna, og når jeg blir forbanna, så klarer jeg lettere å fortelle, forklare og svare på vanskelige ting.

Så timen idag gikk til å prate om en epost jeg sendte til T natt til onsdag hvor jeg skrev i korte trekk, hvordan ting er nå, hvordan jeg takler og reagerer på disse «tingene».. Psyk Akuttmottak kom inn i samtalen, og ikke faen om jeg skal dit igjen. No fucking way. Større rævplass har jeg aldri vært på. Vel, det er psykologen der som er ei ræv, da, og når man må være der å ha samtale med henne hver fuckings dag, NEITAKK!!!

Vi brukte også mye tid på å snakke om hvilke symptomer jeg vil dempe med de nye medisinene, og etterhvert ble det en ganske lang liste, faktisk. Heldigvis skal T informere den nye legen «Å» om min bakgrunn, og den lange smørbrød-listen vi lagde, slik at vi har noe å gå ut i fra. På den måten slipper jeg å forklare aaaalt fra nytt av, noe som hadde blitt vanskelig for meg. Heldigvis har T sagt ifra til legen at medisiner med vektøkning som bivirkning IKKE er aktuelt. *glad* For ellers hadde de IKKE blitt tatt, og det vet T.

Jeg måtte love å møte opp på Tirsdag (etter litt div som stod i eposten), så T stoler på meg, og jeg kommer til å møte opp.

Idag har jeg vært helt kake i hodet, dødssliten og lei. Så er det på’n igjen med jobb fra 0730 – 1430 imorgen. Kan tro jeg gleder meg. NEI. Vil helst ligge hjemme i senga mi og syns synd på meg selv, kose litt med kattene og bare SOVE. Meeen, jeg har bestemt meg for at jeg skal klare å pelle meg på jobb imorgen..

Peace peeps <3
Love u!

var på dps idag – finally.

Endelig var T tilbake. Men det måtte jo være noe, selvfølgelig, så da jeg kom ned på dps’en sa kontordamen at T var litt forsinket, men at hun kom så fort  som mulig. Der satt jeg da, en halvtime å ventet. Jeg som er ganske unstable i humøret for tida, satt jo selvfølgelig å irriterte meg grønn over det…noe T merket. Det var også litt rart å komme tilbake dit, etter 3 uker ca(?) uten samtale, så det ble litt som å starte fra nytt. Eller ikke fra nytt, men det blir rart…klarer ikke å forklare. :p

Vi snakket først litt om hvordan ting går, og hun så på hele meg at ting går ikke bra, alikevel respekterte hun da jeg sa jeg ikke ville snakke om det mer, og vi gikk over til «utredningen», og tusen spørsmål om hvordan ting er. Det tykke heftet hun satt med da… Helst ønsket jeg at jeg kunne fått det med meg hjem siden jeg føler jeg klarer å svare litt bedre på spm da, men jeg sa det ikke, så hun leste opp, og jeg svarte så godt jeg kunne.

Mot slutten av timen snakket vi litt om neste time, torsdag 28/10 som da er med den nye legen på kokkoheimen, og skal være med i samtalen ang medisiner. Gruer meg som F, men jeg gleder meg til å prøve noe nytt, som kanskje fungerer på de vanskene jeg har…Håper bare jeg klarer å fortalt alt..

Nå sitter jeg og pusene mine å slapper av. Vi ser på Lille Miss Amerika. Ååååh som jeg hater det programmet..

I say: hipp hurray – again.

Onsdag, altså igår, skulle jeg hatt time på dps hos T, men – nok en tlf, T er syk. Blir borte hele uka. GREAT tenkte jeg, nå som jeg virkelig trenger timene.. og skulle jo egentlig vært en psykiater med i samtalen ang medisiner, men jeg turte ikke møte opp for å snakke med henne alene. Har hverken sett henne før, eller vet hva hun heter. Skummelt. Da venter jeg heller til T kommer tilbake, jeg har jo allerede ventet kjempe lenge på å få nye meds, så jeg klarer vel litt til.

Håper virkelig jeg får noe for søvnen min, for jeg har slitt med søvn helt siden ungdomsskolen, og har prøvd alle «milde» preparatene. Melatonin – jævla naturpreparat uten virkning, Vallergan – JÆVLIG hangover, Tolvon – ingen virkning,  Zopiclone – ingen virkning og en jævlig smak i munnen på morgenen osvosvosv. Så kommer vi til de andre, Stillnoct/Zolpidem – Fantastisk virkning, men fastlegen vil ikke skrive ut resept på de til meg. Noe jeg KAN forstå, hvis jeg gidder, for jeg vet at de er vanedannende. Men som jeg prøvde å si til fastlegen: For det er ikke sånn at jeg sliter som verst med søvnen hver fuckings dag, greit jeg sliter med innsovning og at jeg våkner opp hundre ganger i løpet av natten til vanlig, men jeg kjenner det på kroppen de dagene jeg kommer til å streve ekstra for å sove , og det er DA jeg hadde tenkt å ta f.eks en stillnoct, jeg hadde aldri tatt det hver dag, for det trenger jeg ikke. Men NEIDA! Kanskje psykiateren har noen glupe ideer, det gjenstår å se.

Som en del av dere vet, sliter jeg ganske mye for tiden. Noen av dere leste hva jeg skrev på den andre facebooken min, og sånn er det. Er igrunn ikke mer å si. Det er feigt å se på døden som en eneste,enkleste utvei, men når man har strevd mer enn halve livet, så begynner man å bli dritt lei, og man begynner faktisk å se på de enkleste utveiene..


Line Berg

TOTALT BESØKENDE
På Lineffs.com ~
Denne måneden ~
Denne uken ~
I dag ~
Online nå ~

Peach & Meg

- bilde kommer senere -
♥ The forbidden candy is the sweetest. ♥

Jeg smiler aldri mer, enn når jeg har det som værst.
Merker på en arm,
som kart over et liv ,
du selv har valgt å leve,
i svart hvitt- negativ.

Skalpell, barberblad, kniv ,
speilbit, glass og salt
redskaper til smerte,
som en lydløs straff for alt.

Dine pinsler er private,
det synes du å mene,
men jeg vil så gjerne hjelpe,
så du slipper gå alene.

Presset fra en selv,
er den tyngste bør å bære,
håp og tusen drømmer drømt,
om alt du ønsket være.

Men hør meg, kjære søster,
på det jeg har å si,
du trenger ikke streve,
for du er alt du vil bli .

Det er knivens skarphet,
som gjør dronningen til narr ,
for du har all verdens styrke ,
men du bruker den på arr.